God informasjonsflyt er godt

Journalister skriver ofte om de store, skumle linjene, om overvåking, personvern og datalagringsdirektiv. Elskere kan vende seg mot oss, det er åpenbart. Men hvorfor glemmer mediene nesten bort å fortelle at god informasjonsflyt er godt?

Hva skjer med reisekulturen når jeg bruker byen på nye måter gjennom den informasjonen jeg får av de som bor her. Jeg har med meg New York-ere i lomma, ikke eksperter. Jeg leser nesten ikke proffe restaurantanmeldelser lenger, jeg leser hva mange andre folk mener om det spisestedet jeg vurderer å gå på. Jeg vil lese mer om hvordan kulturen vår forandrer seg gjennom nye nettilbud. Feriereiser er bare ett område der samfunnet er i endring. Private firmaer tar i bruk den informasjonen vi gir fra oss. Det gjør det offentlige også, og burde gjøre mer.

Jeg var godt plassert i arbeidslivet da mobiltelefon, e-post og internettsøk kom. Selv om det fortsatt fins sjefer yngre enn meg som ikke har lært seg å slette irrelevant e-post og som klager på hvor mange de får, så rekker vi å ha kontakt med langt flere mennesker i løpet av en dag, og vi bruker mer av tiden på å kommunisere med dem om det som er poenget. Internett er ingen tidstyv, det er en stor tidsbesparende hjelper. Blir vi smartere av dette? Hvordan er vi blitt anderledes? La kulturkommentatorene snakke mer om det, ikke bare om nye romaner og ny arkitektur.
Kilde: Journalisten.no

- Nesten ingen har digital kompetanse

Professor Kai Olsen ved Høgskolen i Molde mener at selv om de aller fleste vet hvordan de kan bruke informasjonsteknologi (IT), forstår de ikke hvordan de kan utnytte den. Han er uenig i hvordan samfunnet definerer «digital kompetanse».

– Digital kompetanse blir definert som kunnskap til å bruke datamaskin, men det veldig mange gjør er å bruke utsyr og programmer som er laget for dummies. Når du får til å bruke Word, Excel eller Facebook så gjør du akkurat som resten av verden.

Han mener digital kompetanse er å forstå hvordan du kan utnytte IT, at du blir en aktiv partner i stedet for bare å være en passiv medvirkende. Du har ikke kompetanse om du har en kunnskap alle har.

Web Literacy Standard

The Web Literacy Standard is a map of competencies and skills that Mozilla and our community of stakeholders believe are important to pay attention to when getting better at reading, writing and participating on the web.

Exploring

• Navigation
• Web Mechanics
• Search
• Credibility
• Security

Building

• Composing for the web
• Remixing
• Design and Accessibility
• Coding/scripting
• Infrastructure

Connecting

• Sharing and Collaborating
• Community Participation
• Privacy
• Open Practices

Mozilla Webmaker

10 Google Drive apps for teachers

In a previous post, I wrote about five newer features of Google Drive (formerly Google Docs) which many educators may not be aware of. One of those points was that third-party applications and services can be added to your Google Drive account so that in addition to applications like Docs, Slides, and Sheets, you can access a large variety of other online services which can all save their files directly to your Google Drive account for safekeeping.

Here are ten Google Drive apps which teachers in particular will find useful.

10 Google Drive apps for teachers

Utvalg om høyere utdanningstilbud på nett

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurdere hvordan norske utdanningsmyndigheter og institusjoner skal forholde seg til den raske framveksten av høyere utdanningstilbud levert over internett.

Den siste tiden har det vært en sterk framvekst av Massive Open Online Courses (MOOCs) og lignende tilbud. Hvem som helst kan nå ta kurs og følge forelesninger med verdensledende akademikere, det eneste kravet er internett-tilgang. Millioner av mennesker verden over benytter seg av denne muligheten. Antallet nye kurs og deltakere vokser daglig.

Bedre læring med digitale læremidler

Lærere som er flinke til å bruke digitale læremidler får både mer motiverte elever, og bedre resultater. Det viser den største undersøkelsen som er gjort i Norge. Men mange lærere ikke vet hvordan de skal bruke det i undervisningen, og dermed er det tilfeldighetene som avgjør.

Anne Cathrine Gotaas, er en av lærerne som virkelig omfavner mulighetene i digitale verktøy. Hun lærer bort matte på videosnutter som hun legger ut på videoer på YouTube. Målet er at hun skal få mer tid til oppgaveløsning i timen, heller enn å stå ved tavla.

En forskningsrapport fra Universitetet i Bergen viser at lærere som bruker digitale løsninger i undervisningen får mer motiverte elever, og bedre resultater:

– Det er en del lærere som virkelig er flinke, bare så det er sagt, men det er mange som mangler kompetanse. Og de er det veldig viktig å hjelpe, sier forsker Rune Krumsvik ved Universitetet i Bergen.

Men undersøkelsen, kalt SMIL, viser også at 75 prosent av lærerne i videregående skole sier de ikke har etterutdanning i digital læring, og dermed er forskjellene enorme. Krumsvik mener derfor at skoleledere, lokale politikere og myndighetene må ta et felles ansvar for at kompetansen heves. 

– Digital kompetanse er et av de grunnleggende ferdighetene elevene skal lære i skolen. Da er det vesentlig at vi får et felles løft, mener han.

Kilde: TV 2 Nyhetene

Hovedfunn fra SMIL-studien

• God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen.
• Lærerens digitale kompetanse løfter elevenes læringsutbytte.
• Teknologi og bruk av digitale verktøy er forankret både i læreplan og hos skoleeiers strategiplaner.
• Det er et tydelig behov for at alle utdanningsprogram og fag blir dekket av det digitale læremiddelet NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena).
• Elevenes sosiale bakgrunn spiller en viktig rolle i bruksmønster og når det gjelder læringsutbytte av digitale læringsstrategier.

Slik blir du helt anonym på nettet

Det er mange situasjoner hvor du har gode, legitime grunner til å ønske deg anonymitet på Internett, og da holder det ikke å slå på «privatsurfing» i nettleseren. Hver gang du besøker en nettside eller bruker en tjeneste på nettet, sendes det nemlig ut et vell av informasjon om deg til eieren. Vi kan for eksempel akkurat nå se i hvilken by du sitter, hvilke bokstavtyper du har installert, er og hvilken IP-adresse du har.

Skulle en nettside samlet alle de hundrevis av opplysningene brukerne sender bare ved å besøke nettsiden, ville man sitte igjen med et helt unikt fingeravtrykk av leserne. Dette ville gjort det enkelt for nettsiden å gjenkjenne brukerne i fremtiden.

Når det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD) innføres blir nettleverandørene pålagt å lagre både disse opplysningene og flere andre i, i hele seks måneder. Du blir overvåket på Internett, i mye større grad enn du kanskje liker å tro. Heldigvis finnes det flere typer teknologi som kan hjelpe deg med dette.

Kilde: Aftenposten

Digitale skilje i skulekvardagen

Ein ny stor studie av databruk i skulen, SMIL-studien: «Samanhengen mellom IKT og læringsutbytte», syner klåre teikn på at skoen ikkje lenger trykkjer når det gjeld teknologitilgang, men heller når det gjeld elevars digitale kompetanse og lærarars digitale klasseleiing.

I praksis vil dette seie at digitale skilje oppstår mellom elevgrupper alt etter kva som er deira evne til å bruke teknologien på ein fagleg stødig måte i skulesamanheng og digitalt kompetente lærarar er avgjerande for dette.

Studien avdekkjer at dette òg er knytt til elevanes sosiale bakgrunn og at ein dermed ser konturane av ein digital Matteus-effekt.

Kilde: Bergens Tidende

Lærerstudenter får for dårlig dataopplæring

Aftenposten skrev forrige uke om Kastellet skole i Oslo. Der blir alle nyansatte lærere ta en datatest for å få kartlagt sine opplæringsbehov. Rektor Torill Røeggen mener nyutdannede lærere ikke er gode nok til å bruke digitale verktøy pedagogisk.

Nå får de støtte av en fersk rapport fra forskningsstiftelsen NIFU. Forskerne har undersøkt hvordan lærestedene i Norge forbereder fremtidige lærere til å bruke IKT i undervisningen.

- Rapporten vår har vist at den er for dårlig i den forstand at det kan bli for tilfeldig hva de får av opplæring. De unge lærerstudentene kan for lite. Det burde vært de som kan mest, sier Camilla Tømte, en av forskerne bak rapporten.

Kilde: Aftenposten

Digital kompetanse - prosjektpresentasjon

Under egen fagdag ved avdeling for lærerutdanning (HiB) digital kompetanse og digital dannelse, da med utgangspunkt i det nye nettstudiet i Digital kompetanse. Deler av innholdet er utviklet gjennom prosjekter, gjennom samarbeid med fagfolk på flere av høgskolens avdelinger. Mye av dette er nå samlet på studiets nettsted (under ferdigstilling fram mot høsten 2013).

Studiet har blitt til på bakgrunn av noen behov knyttet til Mediesenterets øvrige nettstudier. Våre studenter kommer med ulike forutsetninger, noen er svært digital kompetente mens andre må jobbe noe mer med dette. Problemet for den sistnevnte gruppen kan fort bli at fokus blir rettet mot å beherske nye verktøy, noe som kan gå på bekostning av arbeid med selve fagene. Vi ønsker derfor å ha en åpen ressurs som kan hjelpe studentene i denne fasen. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet, som forutsetter at studiet også blir poenggivende. Opprinnelig hadde var ikke dette vår primære målsetning, men vi har utviklet dette slik at det vil bli mulig å utnytte lærestoffet i et poenggivende studium (7,5 sp).

Jeg begynte her med en visitt innom Salman Khan ogKhan Academy, som mange synes å være opptatt av for tiden. Jeg synes ofte dette trekkes fram som et skremmebilde, så også i Sjur Holsens artikkel i BT: "Se opp for Mr Khan!".

Det er helt klart mye som kan være utfordrende når undervisningen digitaliseres, men det er også grunn til å understreke at det slett ikke trenger å være så vanskelig. Selve videoene er av ganske varierende kvalitet, fra det ganske trivielle til det strålende. Det er imidlertid sjelden det tekniske som kjennetegner det strålende, det er først og fremst den gode formidlingen som løfter en forelesning - også når den presenteres som skjermvideo.

En utprøving av noe av materiellet i studiet ble til gjennom et kurs i å lage skjemvideo for et titalls ansatte av AHS. Et eksempel på denne sjangeren finner du til høyre. Det er ikke ment som et fantastisk eksempel, men viser hvordan en raskt kan lage en forklaring til sine studenter. denne videoen er dessuten knyttet til medierike ebøker (se ovenfor).

Etter tre timer og med et kompendium i hånden var deltakerne i stand til å forlate lokalet og lage skjermvideoer. Da vi møttes etter et par uker fikk jeg se videoer som fortalte meg at ansatte ved HiB raskt kan komme på et nivå som tangerer mye av det som vises på Khan Academy.

Det mest radikale med Khan Academy er at innholdet er fritt tilgjengelig. Men i et land som Norge, hvor utdanning i prinsippet er gratis, burde ikke dette fremstå som veldig radikalt. Her kommer vi imidlertid til et faktum og et paradoks , som jeg har snakket om mange ganger tidligere. Med digitaliseringen skulle det i prinsippet bli enklere å dele det vi presenterer i undervisningen, men gjennom bruken av læringsplattformene har vi kommet i en situasjon innholdet blir skjult for omverdenen bak en påloggingsmur. Det kan være mange sider ved undervisningen som det ikke er formålstjenlig å legge åpent på nettet, men når det gjelder undervisernes materiale er det nok noe vi kan lære av Mr. Khan. Nå har jeg i og for seg holdt meg til denne linjen i flere år: ved Mediesenteret ligger innholdet i Digital fotografering, Multimediejournalistikk og nå også Digital kompetanse åpent tilgjengelig. Det samme vil vi gjøre med Utvikling av medierike ebøker, når dette studiet blir ferdig

Innholdet på studiets nettsider er, med noen få unntak, delt med CC-lisens. Jeg har et håp om at dette kan være et utgangspunkt for videre samarbeid, utvikling og forskning på praktisk bruk av IKT ved HiB. Vi får se hvor det bærer.

Jeg fortsatte med et forsøk på å plassere digital kompetanse i forhold til noen tilstøtende, og dels overlappende, begreper: informasjonskompetanse og digital dannelse. Når det gjelder sistnevnte er dette særlig relevant for FoU-dagene som sådan, siden tittelen på arrangementer var "Danning og didaktiske praksiser". Dette er også navnet på HiBs kommende Phd-program, hvor søknaden fredigstilles i disse dager.

• Digital dugelighet
  beherske bruk - ferdigheter
• Digital kyndighet
  anvende ferdighetene i sosiale sammenhenger 
• Digital dannelse
  mindre avhengig av teknologi 

Vårt perspektiv på danning er knyttet til det digitale, noe jeg har vært opptatt av lenge: jmf essayet som Digital dannelse, som jeg skrev for nærmere ti år siden. Den gangen kom jeg fram til en definisjon, som jeg har beholdt siden:

Å knytte selvet til verden,
i en fri vekselvirkning,
ved hjelp av IKT

Etter Wilhelm von Humboldt, som sier at danning dreier seg om "å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning" (Ref)

Jeg tar til orde for at nettopp spennet mellom digital kompetanse, informasjonskompetanse og digital dannelse, knyttet til undervisning, gir en utmerket ramme for både utvikling og forskning på IKT og læring, eller elæring om en vil. Vi skal i den forbindelse ikke være redde for å forske på vår egen praksis. Dette gir selvsagt noen metodiske utfordringer, men det er ikke slik at man ikke kun kommer fram til verifiserbar kunnskap dersom en ser på empiri skap av andre. Forskning direkte knyttet til utvikling er ofte langt mer interessant og nyttig enn forsking som stiller seg på utsiden i forhold til empirien, og kun betrakter og analyserer resultatene av andres utviklingsarbeid.

Jeg avsluttet derfor med noen spørsmål og tilhørende utfordringer knyttet til hvilken rolle IKT kan få ved HiB, i forhold til utvikling og bruk av læremidler, til formidling, nettstøttet undervisning og i forsøk med ny teknologi. Og sist, men ikke minst, hvordan forskning kan knyttes til disse områdene, på måter som gir et kvalitativt bidrag til undervisningen.

Dette dataspillet lærer deg Java-programmering

Spillet heter CodeSpells og er et slags rollespill i førstepersonsperspektiv. Du styrer en trollmann i et land befolket av skapninger kalt gnomer, som har mistet sine magiske egenskaper. Målet er å hjelpe gnomene ved å bruke magiske kunster, som må kodes i Java-språk

Du kan også utføre ulike oppdrag som krever at du mestrer magien, og for hvert nivå som fullføres vil spilleren ha opparbeidet seg mer avanserte Java-ferdigheter.

CodeSpells er hovedsakelig utviklet for elever i grunnskolen og videregående, men egner seg tilsynelatende for alle nybegynnere innen Java-programmering.

Kilde: Hardware.no

Hvorfor lærer vi ikke barna våre å kode?

Hvorfor lærer vi ikke barna våre å kode? spør Jill Walker Rettberg i et debattinnlegg i Aftenposten.

Programmering er som språk. Man kan lære å lese og skrive forskjellige programmeringsspråk, men det viktigste vi lærer våre barn er å lære å forstå datamaskinens logikk, kodenes grammatikk. De fleste av oss skal ikke bli programmerere, akkurat som vi ikke skal bli snekkere eller matematikere, men skolen skal lære oss nok om programmering, sløyd og matematikk til at vi forstår noen av grunnprinsippene.

Nå har grasroten kommet det offentlige i forkjøpet. 2. april arrangeres det første møtet i den gryende organisasjonen Lær kidsa kode, med samtidige møter i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Sandefjord. Målet er å sette i gang med programmeringskurs for barn over hele landet.

Program or be programmed, skrev Douglass Rushkoff. Programmér eller bli programmert. Det gjelder både enkeltmennesket og nasjonen Norge. Dersom vi ønsker å lede an i en teknologisk verden, og ikke bare dilte etter, må vi lære barna våre mer enn bare å bruke Facebook og lage sammensatte tekster. Vi må lære dem å kode.

Kilde: Aftenposten

Mirror iPad, iPhone, iPod to Your Screen for Free

The simplest way to see exactly what's on your Apple device's screen is buy Apple's VGA (Dock Connector or Lightning) or HDMI (Dock Connector or Lightning) adapters. Those adapters plug into the connector at the bottom of your device and send out a video signal to the projector or TV at the other end. There's no software to install–it just works when you plug it in. Those adapters sell for between $27 and $45. I want to tell you about iTools because it's a free mirroring solution.

Tony Vincent - Learning in Hand

Behov for økt mediekompetanse i møte med nye mål i læreplanene

Som Mediepedagogene tidlegare har skrive, ligg det no ute høyringsutkast på læreplanar med frist 5.mars. I denne runden er det dei såkalla gjennomgåande fellesfaga det gjeld, og det er ein heil del kompetansemål knytta til mediefeltet i desse.

Skulestyresmaktene meiner elevane skal arbeida på ulike måtar på alle trinn med medierelaterte kompetansemål. Men lærarutdanninga må koma etter, slik at ein er i stand til å møte desse måla i praksis. Per dato er det svært lite i denne utdanninga som dyktiggjer framtidige lærarar til å verta kvalifiserte til desse oppgåvene.

• Her finn du alt som omhandlar mediefeltet i læreplanane til faga – utheva i gult: Engelsk |Norsk | Samfunnsfag

Mediepedagogene.no