Digital kompetanse

Preparing Students to Learn Without Us

2012-02-26T20:52:00.000+01:00

schools see the eruption of technologies and environments that allow for personalized learning as a "disruptive innovation," according to Scott McLeod, associate professor of educational leadership at the University of Kentucky (Richardson, 2009). The ability to learn what we want, when we want, with whomever we want as long as we have access creates a huge push against a system of education steeped in time-and-place learning. Notes McLeod,

Between adaptive software that can present and assess mastery of content, video games and simulations that can engage kids on a different level, and mobile technologies and online environments that allow learning to happen on demand, we need to fundamentally rethink what we do in the classroom with kids. (personal communication, October 1, 2011)

That rethinking revolves around a fundamental question: When we have an easy connection to the people and resources we need to learn whatever and whenever we want, what fundamental changes need to happen in schools to provide students with the skills and experiences they need to do this type of learning well? Or, to put it more succinctly, are we preparing students to learn without us? How can we shift curriculum and pedagogy to more effectively help students form and answer their own questions, develop patience with uncertainty and ambiguity, appreciate and learn from failure, and develop the ability to go deeply into the subjects about which they have a passion to learn?

The Committed Sardine

How Bill Gates' Favorite Teacher Wants to Disrupt Education

2012-02-26T20:00:00.000+01:00

In 2008, Sal Khan had a bright future making millions as a hedge fund manager. He gave it up to produce low-budget math films on YouTube for free. Fortunately, hidden among his millions of loyal students, were the wealthiest of educational philanthropists, Bill Gates and the Google Foundation. Now, with a whole lot of cash and even more street cred, Khan aims to demote the institution of "school" to just one of many educational options.

Khan Academy, the YouTube open-course series, began as verbal contract with a 7th-grade girl. His younger cousin, Nadia, was struggling in math class and had agreed to sit in on remote tutoring sessions. After she skyrocketed a few grade levels in ability, more family and friends wanted in on the action, eventually forcing Khan to record the lectures online.

Since YouTube encouraged universal access, Khan thought “Why not?,” and made the lectures public, on the off chance someone beyond his immediate friends and family would ever take an interest in his mathematics lectures. The result was shocking, and the audience exploded.

Fast Company

What You (Really) Need to Know

2012-02-25T10:31:00.000+01:00

Most companies look nothing like they did 50 years ago. Think General Motors, AT&T or Goldman Sachs.

Yet undergraduate education changes remarkably little over time. My predecessor as Harvard president, Derek Bok, famously compared the difficulty of reforming a curriculum with the difficulty of moving a cemetery. With few exceptions, just as in the middle of the 20th century, students take four courses a term, each meeting for about three hours a week, usually with a teacher standing in front of the room. Students are evaluated on the basis of examination essays handwritten in blue books and relatively short research papers. Instructors are organized into departments, most of which bear the same names they did when the grandparents of today’s students were undergraduates. A vast majority of students still major in one or two disciplines centered on a particular department.

NYTimes.com

Kindle Direct Publishing

2012-02-23T09:06:00.000+01:00

Kindle Publishing Guidelines (PDF). This detailed document provides all the information and specifications you need to create fixed layout books and take advantage of some of Kindle Format 8's more advanced formatting features.

Eliteuniversiteter satser på nettstudier

2012-02-23T08:35:00.000+01:00

Sist ut er Massachusetts Institute of Technology (MIT) som skal tilby interaktiv eliteutdanning til massene, skriver Inside Higher Education. Gjennom plattformen MITx skal hvem som helst få muligheten til å jobbe med MITs kursmateriell og oppnå diplom på gjennomført arbeid. Vitnemålet vil riktignok ikke utstedes av MIT, men av MITx.

MIT tar sikte på at flere tusen skal kunne bruke nettstudiene til å ta selv laboratoriefag og gjennomføre avansert oppgaveløsning, forteller direktør for MITs laboratorium for IT- og kunstig intelligens Anant Agarwal. Utfordringen ligger blant annet i hvordan oppgaver skal rettes og karaktersettes dersom omfanget øker betraktelig. Agarwal forteller Innside Higher Education at de har utviklet nye måter å fordele innsendte oppgaver mellom vitenskapelig ansatte, og nye måter å gjennomføre laboratoriefag gjennom simulatorer.

Kilde: forskerforum.no

The Digital Classroom

2012-02-21T20:10:00.000+01:00

Via: Accredited Online Universities Guide

Kilde: Online Universities

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

2012-02-21T19:50:00.000+01:00

Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Rammeverket er til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet.

Rammeverket for grunnleggende ferdigheter er et grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen av hver av dem på fem nivåer.

Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, og det skal brukes som verktøy og referanse for å utvikle og revidere læreplaner for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og bidra til å synliggjøre de grunnleggende ferdighetene ut fra fagenes egenart og formål.

Udir.no

Hvor digital er høyere utdanning?

2012-02-20T19:18:00.000+01:00

Bruk av digitale verktøy og medier i høyere utdanning får stadig økt oppmerksomhet. Studenter tar til orde for økt bruk av PC på eksamen. Mange studenter ønsker seg opptak og podcasting av forelesninger og undervisningsmetoder som tar i bruk ny teknologi.

Fremdeles er det slik at studenter ved mange universitet og høgskoler skriver sine eksamensbesvarelser med kulepenn og møter en utdanning som bare delvis utnytter muligheter ny teknologi gir. For studenter er bruk av digitale verktøy i undervisningen i noen tilfeller synonymt med en underviser som bruker verdifull forelesningstid på å få prosjektøren på og PowerPoint-plansjene fram.
/../
Bruk av digitale verktøy og medier kan bidra til bedre undervisning og læring ved at studenter får nye måter å arbeide med fagstoff på og får lettere tilgang til informasjon og faglitteratur. Det kan også bidra til økt studentaktivitet og nye samarbeids- og læringsformer. Ny teknologi kan videre fungere som katalysator for pedagogisk og didaktisk utvikling.

Forskerforum.no

Flipped classrooms give every student a chance to succeed

2012-02-18T01:01:00.000+01:00

Schools of Thought - CNN.com Blogs

How the Digital Age Will Improve and Revolutionize Education

2012-02-09T19:59:00.000+01:00

Starting this spring, MIT will start to offer free online courses to anyone, anywhere in the world with a program dubbed MITx. Although MIT has offered many of its lectures and notes online since 2001, MITx will allow students to interact with other students online and have access to online labs and self-assessment tools. And if students can prove that they know and understand the material, for a small fee, you can receive a credential from MITx.

Western Governors University, a non-profit accredited online university, offers BA’s in business, health science, IT, and teaching for about $6,000 a year. Although completely online, WGU has tough and high standards, and the average student earns a degree in less than three months.

Khan Academy is a completely free, online forum offering hundreds of thousands of lectures, lessons, and courses in virtually every subject imaginable.
Policymic.com

- Skyinteressen enorm i norsk skole

2012-01-31T14:03:00.001+01:00

Senter for IKT i Utdanningen, som er underlagt Kunnskapsdepartementet, kom rett over nyttår med en veileder til skolene om hvordan de skal forholde seg til skytjenester i grunnopplæringen.

– Vi får masse spørsmål fra kommuner angående skytjenester. Flere skoler ser at det er mye å hente på å bruke eksterne tjenester men flere stiller spørsmål om de kan ta i bruk tjenestene, sier seniorrådgiver Frode Løbersli, som sammen med Tommy Tranvik har vært sentral i å utarbeide veilederen.

Les hele veilederen her (pdf)

Kilde: Digi.no

New Google in Education Ebook and Website

2012-01-29T19:50:00.000+01:00

Yesterday, the Google Apps for Education team published a new ebook (PDF) titled A New and Open World for Learning. A New and Open World for Learning is all about using Google's products and services in education. The ebook is clearly a marketing vehicle for Google Apps for Education, but you will find some good examples of and ideas for using Google apps in your school.

As part of the same announcement in which A New and Open World for Learning was released, Google also announced a revamped Google in Education website.

Free Technology for Teachers

Pencil Project

2012-01-25T23:03:00.000+01:00

The Pencil Project's unique mission is to build a free and opensource tool for making diagrams and GUI prototyping that everyone can use.

Nettlærerguiden

2012-01-25T16:49:00.000+01:00

Denne guiden går gjennom noen viktige momenter for å bevisstgjøre deg på din rolle som nettlærer, slik at du kan gjøre læringssituasjonen for den enkelte student best mulig.

Last ned PDF versjonen her: NFF

2011 Social Media for Learning

2011-10-08T20:42:00.000+02:00

Nye trender i bruk av sosiale media innen utdanning disjuteres i en rapport, utgitt av rganisasjoner eLearning Guild - 2011 Social Media for Learning Report Learning in the Social Workplace

IKT for lærere: digital kommunikasjon

2011-09-28T12:13:00.000+02:00

Pensumlistentil IT307 Webtenester-digital kommunikasjon, som handler om sosiale medier i pedagogisk arbeid, inneholder en rekke relavnte nettekster.

Mindmaps

2011-09-11T01:21:00.000+02:00

Mindmaps is an open source web application that lets you easily create good looking mind maps. This is a prototype of an HTML5 based mind mapping application built with HTML5, CSS3 and javascript, the diagrams are created with canvas and offline usage is possibleMind maps are a great way of visualizing and documenting ideas that help concentrating and managing the main subject/idea easily.

It is possible to create branches (sub-ideas) with an unlimited hierarchy where all of them are linked to each other. It has a simplistic interface and has features like copy-cut-paste, undo-redo, saving the document as JSON and much more

Features

Written entirely in javascript
100% offline capable thanks to ApplicationCache
Stores mind maps in LocalStorage
Canvas API draws the mind map
FileReader API reads stored mind maps from the hard drive

Demo: http://adf.ly/2LXlq
Source: http://adf.ly/2LXjL
Download: http://adf.ly/2LXiK

ScriptLeech [dot] com ™

Dårlige leseferdigheter på nett

2011-06-30T15:23:00.001+02:00

Resultatene fra PISAs digitale leseprøve ble kunngjort juni 2011:

Resultater fra den digitale leseprøven
Spørsmål og svar i tilknytning til den digtale leseprøven
Kortapporten Elever på nett i PDF-format
Den internasjonale hovedrapporten, Students On Line

Kort fortalt: Norske 15-åringer er akkurat like middelmådige i digital lesing som i lesing på papir, uten at det bør overraske noen. Grunnleggende leseferdigheter ligger tross alt i bunnen, også for de digitale (lese)ferdighetene.

Nå er det ikke virkelig ille. Vi ligger på snittet blant de 16 OECD-landene som deltok, men Norge har størst kjønnsforskjeller: Jentene slår guttene ned i støvlene, både på nett og på papir. Jentene leser rett og slett mer av alt, og profitterer på mengde-treningen også i den digitale verden. de får dermed en langt bedre inngang til informasjonssamfunnet.

Det som eventuelt gjør tallene skuffende er at Norge er det eneste landet i undersøelsen som har inkludert digitale ferdigheter som en av fem grunnleggende ferdigheter for elever i skolen. Det er heller ikke oppmuntrende at norske elever gjør det langt dårligere enn snittet, når de blir stilt overfor tekster med lav underholdningsfaktor og høy fremmedordfrekvens.

DN.no

Digitale verktøy: Slik gjør du det

2011-06-14T12:26:00.001+02:00

Norgesuniversitetets ekspertgruppe for Pedagogisk bruk av IKT har derfor laget faktaark som er myntet på undervisere som vil gå i gang.

Lurer du på hvordan du kan opprette en blogg eller bruke en wiki? Eller ta i bruk interaktive tavler i undervisningen din?

Ta en titt på faktaarkene!

Kilde: Norgesuniversitetet

Posterous - blogging på enkleste vis

2011-05-03T15:23:00.000+02:00

Posterous.com

Grunnleggende digital kompetanse for lærere

2011-04-29T14:02:00.000+02:00

Grunnleggende digital kompetanse for lærere - MindMeister Mind Map

Oppsummering Kaleido 2010

2011-04-29T13:52:00.001+02:00

Videoer fra konferansen ligger på foredragene under program, og under "Highlights" på konferansens ustream-kanal. Du kan også lese fellesreferatetog se bilder på flickr og i bildegalleriet.

Senter for IKT i utdanningen | Kaleido 2010

Om vurdering og tilbakemelding

2011-04-27T01:28:00.000+02:00

Vi har i tidligere prosjekter jobbet en del med medstudentvurdering (peer review / peer assessment) og sett på hvordan dette kan struktureres og motiveres for i en undervisingssituasjon (se blant annet assess2010.wikispaces.com). Kan vi bruke snarfilm for å demonstrere og motivere for denne type arbeid også?

Med utgangspunkt i http://www.strath.ac.uk/learnteach/learning/ og videre klikk inn på f.eks http://www.strath.ac.uk/learnteach/learning/students/assessfeedback/ finner vi blant tips for hvordan studenter skal kunne skal få best mulig effekt på læringen (Make your feedback work for you) – med utgangspunkt i ulike tilbakemeldinger (og tilbakemeldingsformer).

snarfilm

Welcome to CCK11

2011-02-01T01:01:00.000+01:00

Connectivism and Connective Knowledge is an open online course that over 12 weeks explores the concepts of connectivism and connective knowledge and explore their application as a framework for theories of teaching and learning. Participation is open to everyone and there are no fees or subscriptions required.

The course will outline a connectivist understanding of educational systems of the future. It will help participants make sense of the transformative impact of technology in teaching and learning over the last decade. The voices calling for reform do so from many perspectives, with some suggesting 'new learners' require different learning models, others suggesting reform is needed due to globalization and increased competition, and still others suggesting technology is the salvation for the shortfalls evident in the system today. While each of these views tell us about the need for change, they overlook the primary reasons why change is required.

For a quick introduction to connectivist courses and how they work, please view the videos below.

- Success in a MOOC
- Knowledge in a MOOC

CCK11

Kill Information Literacy

2011-01-21T18:42:00.000+01:00

I get very frustrated when reading the literature available on information literacy. There is nothing but frameworks and models, and good intentions. Nothing with a bottom-up approach. Most of the literature is useless to the main practitioner. I propose that we start with the students needs and work our way up. So, kill the term “Information literacy” and talk about what really matters: skills.

Karen Marie Øvern

There Are No Technology Shortcuts

2011-01-20T21:53:00.000+01:00

Kentaro Toyama skriver en lang artikkel om hvorfor IKT ikke er noen "quick fix".

There are no technology shortcuts to good education. For primary and secondary schools that are underperforming or limited in resources, efforts to improve education should focus almost exclusively on better teachers and stronger administrations. Information technology, if used at all, should be targeted for certain, specific uses or limited to well-funded schools whose fundamentals are not in question.

To back these assertions, I’ll draw on four different lines of evidence.

The history of electronic technologies in schools is fraught with failures.
Computers are no exception, and rigorous studies show that it is incredibly difficult to have positive educational impact with computers. Technology at best only amplifies the pedagogical capacity of educational systems; it can make good schools better, but it makes bad schools worse.
Technology has a huge opportunity cost in the form of more effective non-technology interventions.
Many good school systems excel without much technology.

The inescapable conclusion is that significant investments in computers, mobile phones, and other electronic gadgets in education are neither necessary nor warranted for most school systems. In particular, the attempt to use technology to fix underperforming classrooms (or to replace non-existent ones) is futile. And, for all but wealthy, well-run schools, one-to-one computer programs cannot be recommended in good conscience.

There Are No Technology Shortcuts to Good Education . Educational Technology Debate

Læring og undervisning

2011-01-16T16:53:00.000+01:00

Blogg i undervisningen (67.0 KB)

Publisert dato: 22.12.2009. Revidert: 18.06.2010.

Bokmerkedeling til skolebruk (76.3 KB)

Publisert dato: 22.12.2009. Revidert: 05.02.2010.

Demokrati 09 - sluttrapport (2.0 MB)

Publisert dato: 12.05.2010.

Digital mappevurdering (200.2 KB)

Publisert dato: 05.02.2010.

Digitale læringsressurser (2.3 MB)

Publisert dato: 05.02.2010. Revidert: 14.09.2010.

Digitale læringsressurser i undervisningen (68.3 KB)

Publisert dato: 22.12.2009. Revidert: 05.02.2010.

Hjem-skole samarbeid med IKT (100.3 KB)

Publisert dato: 05.02.2010.

LMS - hva og hvordan (462.1 KB)

Publisert dato: 05.02.2010.

Vurdering av digitale elevarbeid (1.6 MB)

Publisert dato: 22.12.2009. Revidert: 05.02.2010.

Wiki til skolebruk (92.2 KB)

Publisert dato: 22.12.2009. Revidert: 05.02.2010.

Uninett ABC

Digital retting med webkamera

2011-01-16T16:50:00.001+01:00

Mange lærere spør seg hvordan de skal finne tid til å gi individuelle tilbakemeldinger til hver enkelt elev. Denne videoen viser en norsk lærer som bruker webkamera mens han retter matteprøver, og hver elev får en liten videosnutt av lærerens gjennomgang av prøven deres.

"Det er ikke vanskelig å rette på denne måten, og fordelen er jo at det blir mye lettere å gi eleven tilbakemeldinger, ikke minst de positive tilbakemeldingene som ofte er alt for tidkrevende å gi skriftlig" (lærerens egen beskrivelse av klippet)

Senter for IKT i utdanningen - blogg

Flinke lærere bruker IKT

2011-01-16T16:43:00.001+01:00

Med jevne mellomrom oppstår det diskusjoner i mediene om IKT-bruk i skolen. Diskusjonene får en del spalteplass, og speiler på mange måter diskusjoner på skolene og i sektoren, men synes i enkelte tilfeller å være utslag av kampanjejournalistikk.

For kort tid siden omtalte Klassekampen Skolefagsundersøkelsen 2009 under overskriften ”Lite å lære av data”. I forbindelse med artikkelen siteres førsteamanuensis Lars Vavik ved Høgskolen Stord/Haugesund på at ”flinke lærere velger bort IKT og finner heller andre, enklere måter å undervise på”. Klassekampen burde nok ha vært mer spesifikke på hvem som er informantene for undersøkelsen, nemlig lærere på ungdomstrinnet. Lærerne selvrapporterer om sin formelle og selvopplevde kompetanse, og undersøkelsen er slik sett ikke egnet til å si noe om elevenes opplevelse av læringsutbytte, eller om barnetrinn og videregående skole, verken hos lærere eller elever. Kan så Skolefagsundersøkelsen si oss noe om hva som kjennetegner "flinke lærere" på ungdomstrinnet?

Kilde: Senter for IKT i utdanningen - blogg

Lærerens kompetanse henger sammen med digital kompetanse

2011-01-16T16:38:00.000+01:00

I 2008 utførte Dansk Clearinghouse en studie for Kunnskapsdepartementet for en ”undersøkelse av hvilke lærerkompetanser som kan øke elevenes læring”. Her trekkes tre sentrale forhold med betydning for elevenes læring frem:

Læreren trenger en kompetanse til å inngå i en sosial relasjon med enkeltelever
Læreren trenger kompetanse til å lede klassens undervisningsarbeid gjennom å være en synlig leder som over tid støtter elevene slik at de selv kan formulere regler som de følger.
Læreren trenger didaktisk kompetanse i relasjon til undervisningens innhold.

En metaanalyse av læringseffekt av e-læring utført av U.S. Departement of Education (Means m.fl. 2009) viser at bruk av teknologi og nye medier kan ha positiv betydning på læring og prestasjoner.

Denne rapporten fremhever at bruk av e-læring alene eller bruk av e-læring i kombinasjon med tradisjonell undervisning kan ha positiv betydning på læring og prestasjoner sammenlignet med tradisjonell undervisning. Men samtidig påpeker de at e-læring er vesentlig forskjellig fra tradisjonell undervisning på en rekke områder. Det kan være forskjeller i pedagogisk tilrettelegging, oppfølging av elever og tidsbruk.

Internasjonalt har det også vært problematisering knyttet til det å kartlegge gode lærere, f. eks.

Building a Better Teacher
http://www.nytimes.com/2010/03/07/magazine/07Teachers-t.html?pagewanted=all
Teach for America:
http://www.teachforamerica.org/about/research.htm

What makes a great teacher?
http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2010/01/what-makes-a-great-teacher/7841/

Kilde: Senter for IKT i utdanningen - blogg

- Lovlig å se streamet film

2011-01-12T13:25:00.001+01:00

Det er få problemer for den som ser streamet film på nettet, sier Kulturdepartementet.

I en uttalelse til NRK P2 i dag morges gjør departementets representant det klinkende klart at det ikke er forbudt å se piratfilm eller piratkopierete TV-serier, så lenge det er snakk om streamet innhold og ikke en fil man laster ned. /../Departementet understreker imidlertid at den som legger ut streamet, piratkopiert innhold begår et lovbrudd.

Ifølge artikkelen i ITavisen betrakter ikke departementet det å se på streamet innhold som en aktiv handling. Her må en ta høyde for at departementets representant er feilsitert, eller har uttalt seg litt "romslig". Skillet kan ikke gå mellom hvorvidt man klikker på en lenke med "Spill av" og en annen med "Last ned". Spørsmålet er om den som ser på filmen lagrer et eksemplar av filmen eller ikke. Ved streaming blir ikke videofilen liggende lagret på brukernes maskin, dvs det skjer ingen eksemplarfremstilling" i lovens forstand.

Artikkelen inneholder også en annen uopresishet. Det står nemlig at nedlasting normalt er ulovlig, mens det riktige er at privatpersoner i utgangspunktet har full rett til å fremstille eksemplarer til privat bruk. Forutsetningen er at kopigrunnlaget er lovlig. Hvis man kopierer fra et ulovlig fremstilt eksemplar vil eksemplarfremstillingen dermed være ulovlig, selv om den skjer til privat bruk. Gitt at filmer og musikk som "deles" via fildelingsnettverk normalt er tilgjengeliggjort av noen som ikke har rettighetene til verket, så ender man opp med at slik nedlasting er ulovlig.

Laster man ned fjernsynsprogrammer og filmer fra f eks NRK, filmtrailere, etc, så er man igjen på trygg grunn. Igjen forutsatt at det lastes ned for privat bruk, og at det ikke er snakk om noen form for erhvervsmessig virksomhet.

Kilde: ITavisen

Digital kompetanse ved bruk av flervalgsoppgaver

2011-01-11T14:48:00.000+01:00

Begrepet digital kompetanse har vært på den nasjonale utdanningsagendaen gjennom flere år. Men selv om oppmerksomheten omkring digital kompetanse er stor både blant lærere, skoleledere, politikkutformere og forskere, har det imidlertid vært overraskende lite fokus på vurdering av digital kompetanse. I denne artikkelen drøfter Ove Hatlevik og Hans Christian Arnseth bruken av flervalgsprøver som en mulig måte å kartlegge digital kompetanse på.

Vurdering av digital kompetanse – kartlegging av digital kompetanse ved bruk av flervalgsoppgaver : ITU

Digital kompetanse i skolen – lærerutdanningens ansvar

2011-01-11T14:24:00.001+01:00

Å være digitalt kompetent handler om – enten det gjelder privatliv, yrkesliv eller skolehverdag – å ha et naturlig og reflektert forhold til den digitale verdens redskaper og arenaer. Å være digitalt kompetent innebærer at man har de digitale ressursene som en del av sitt repertoar. Å være digitalt kompetent innebærer mer enn bruk av PowerPoint og læringsplattformer, det krever at verktøybruken blir en internalisert del av ens handlingsmønstre. Teknologien må bli en del av vår kulturelle identitet. Vi kan med den amerikanske forskeren Donald Norman si at teknologien blir usynlig, like usynlig som blyant og papir. En slik usynliggjøring og naturlig integrering er også målet når det gjelder bruk av digitale medier i skolen.

Læreren i den digitaliserte skole skal ikke bare være kunnskapsformidler, han skal i tilegg være en faglig tilrettelegger, inspirator og veileder. Læreren skal være seg bevisst hvorfor han har valgt å anvende digitale verktøy i et prosjekt. Dette krever en sterk faglig kompetanse og trygghet. Elevene må få undervisning i de faglige – inklusive de digitale – aspektene som vektlegges i et arbeid og være klar over vurderingskriteriene. Og læreren har ansvar for å formidle denne helheten til sine elever. Slik går det digitale inn i en fagkultur, og faglig og digital kompetanse smelter sammen.

Les hele kronikken i adressa.no

Bilete av barn på nett

2011-01-10T17:28:00.001+01:00

Det er ikkje lov å legge ut bilete av vaksne utan samtykke. Kva så med bilete av barn? Kan foreldre publisere det dei vil?

Svaret på det er nei! Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek ei avgjersle for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er.

Når barnet er fylt 7 år, har det rett til å få seie si meining om saka.
Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.
Når barnet er fylt 15 år, avgjer det sjølv om eit bilete av han/henne skal publiserast på internett.

Slettmeg.no

More Schools Embrace the iPad as a Learning Tool

2011-01-10T17:25:00.001+01:00

“There is very little evidence that kids learn more, faster or better by using these machines,” said Larry Cuban, a professor emeritus of education at Stanford University, who believes that the money would be better spent to recruit, train and retain teachers. “IPads are marvelous tools to engage kids, but then the novelty wears off and you get into hard-core issues of teaching and learning.”

But school leaders say the iPad is not just a cool new toy but rather a powerful and versatile tool with a multitude of applications, including thousands with educational uses.

“If there isn’t an app that does something I need, there will be sooner or later,” said Mr. Reiff, who said he now used an application that includes all of Shakespeare’s plays.

Educators also laud the iPad’s physical attributes, including its large touch screen (about 9.7 inches) and flat design, which allows students to maintain eye contact with their teachers. And students like its light weight, which offers a relief from the heavy books that weigh down their backpacks.

NYTimes.com

– Privat på offentlig, men ikke på ordentlig

2011-01-10T17:23:00.000+01:00

Linnèa Myhre sier i Aftenposten 4. januar 2011 at hun mener 14-åringer ikke bør blogge. Det er fristende å være enig, vi unngår mye søl og trøbbel da. Det er nok ikke heldig for 14-åringer å blogge som om de var 20. Vi bør kanskje hjelpe dem til å blogge ut fra den alderen de er i, med forbildene bygget også på venner og familie, ikke kun de voksne bloggekjendisene.

En 12-årings tanker om mote, klær og sminke og reiser er også av verdi, og finner helt sikkert sin plass – uten å måtte leve opp til innholdet til en 25-årig blogger. Prinsippene som blant annet Facebook, Google, Microsoft Europe og Sulake har undertegnet er et godt eksempel på hvordan bransjen selv tar et ansvar om å trygge omgivelsene for barn og unge gjennom ulike tiltak.

EU har de sosiale nettjenesteleverandørene undertegnet i fellesskap noen prinsipper som setter krav til bransjen omkring ansvarlighet; Safer Social Networking Principles for EU.

Kilde: Medietilsynet

Learning through Digital Media

2011-01-10T17:19:00.000+01:00

The simple yet far-reaching ambition of this collection of essays is to discover how to use digital media for learning on campus and off. It offers a rich selection of reflections on social practices, methodologies, and hands-on assignments by leading educators who acknowledge the opportunities created by the confluence of mobile technologies, the World Wide Web, film, video games, TV, comics, and software while also calling attention to recurring challenges. This selection of essays explores how we learn through digital media; the authors ask how tools and services that are part of the contemporary media landscape can be used to create situations in which all learners actively engage each other and the teacher to become more proficient and productive, to think in more complex ways, gain better judgment, become more principled and curious, and lead distinctive and productive lives.

Learning through Digital Media

Verktyg för lärande

2011-01-09T13:00:00.003+01:00

1. Sociala media - introduktion
Idag talar alla om sociala media. Men, vad handlar det egentligen om och vad har det med högskola och universitet att göra?

2. Sociala media - en översikt
En genomgång våra vanligaste sociala media och vad man kan använda dem till.

3. Sociala media - rollerna förändras
Internet och sociala media förändrar i grunden våra förutsättningar för undervisning. Roller förändras. Möjlighet eller nödvändigt ont?

4. Sociala media - om wikis i undervisningen
Wikin är ett bra verktyg för att skapa texter och innehåll tillsammans på nätet.

5. Sociala media - om blogg i undervisningen
Bloggen är idag en allemans kanal ut på nätet. En publiceringsyta med stor potential för utbildning.

6. Delande dokument - en introduktion
Med delade dokument på nätet är det enkelt att skapa texter och presentationer tillsammans. Direkt på nätet, flexibelt och gratis.

7. Intervju med Alastair Creelman Del 1
Alistair Creelman om sociala media och högre utbildning.

8. Intervju med Alastair Creelman Del 2
Alastair Creelman om digital kompetens och nödvändigheten av ett livslångt lärande.

Mer om sociala media
Här finns en massa bra information kring att använda och lära mer om sociala media

www.larverktyg-snh.se

Verktøy og inspiration til e-læring

2011-01-06T00:07:00.000+01:00

Få inspiration og vejledning til at anvende e-læring til undervisning og formidling

Forskningsnettet.dk

Innholdsskisse

2011-01-03T11:39:00.004+01:00

En høyst foreløpig innholdsskisse. Her vil ting komme til og trekkes ifra:

Digitale verktøy i praksis

Litteraturliste

Målene med prosjektet:

Bidra til økt digital kompetanse, og derigjennom lette nettstudentenes studiehverdag.

Øke nettstudentenes kompetanse knyttet til bruk av IKT i læringsarbeidet i høyere utdanning.
Gi en grunnleggende teoretisk forståelsesramme for praktisk bruk av IKT i læringsarbeid.
Utvikle et poenggivende kurs (5 sp) i digital kompetanse.

Legge til rette for deling, gjenbruk og videreutvikling av de ressursene som utvikles i studiet

Publisere minst en faglig artikkel med erfaringer fra prosjektet.

Innhold

Utformingen av innholdet vil bli bygget opp primært med tanke på den enkelte nettstudents kompetansebehov. Vi ser imidlertid at digital kompetanse også er et område hvor også de som underviser kan ha nytte av å reflektere omkring hvordan en best legger til rette for læring via nettet. Vi vil derfor ha i bakhodet at både undervisningspersonale og studenter, som følger et studium ved et studiested, vil kunne ha nytte av deler av opplegget.

I. Digitale verktøy i praksis

Denne delen vil bli utviklet som et rent selvstudium, som skal kunne fungere uten veileder.

Hvordan arbeide effektivt og målrettet som nettstudent

arbeide alene
arbeide i samarbeid med andre

Gjennomgang og vurdering av ulike IKT verktøymed tanke på konkrete anvendelser i læringsarbeid. Hovedfokus på samarbeid, samhandlig og kommunikasjon.

Hvordan bruke "web 2.0"-verktøy i kombinasjon med LMSet

Personvern og kopirettigheter når en publiserer i det offentlige rom

Datakommunikasjon og sikkerhet.

II. IKT og digitale verktøy i et læringsperspektiv

Denne delen er tenkt som et tillegg til den I. og skal gi en teoretisk ramme for den praktiske tilnærmingen til verktøyene. Dette vil være fundamentet i selve det poenggivende studiet.

Hvordan påvirker digitale verktøy læringsmiljøet og det læringsarbeidet.
Hvilke muligheter og utfordringer innebærer IKT
IKT som redskap for individuell og kollektiv læring
I hvilken grad kan studenter være medskapere av faglig innhold.

III. Oppgaver og veiledning

Planlegging

Tid og stedfeste, koordinere arbeidsoppgaver, synliggjøre arbeidsfordeling, prosjektoppfølging

Produksjon

Verktøy for produksjon av forskjellige typer (multimediale) studentarbeider

Distribusjon

Hvordan publisere og dele

Integrasjon

Hvordan utnytte verktøyene i punktene 1 til 3 i forhold til en eventuell læringsplattform

Det vil bli utviklet et sett med oppgaver knyttet til del II. En ser imidlertid for seg at kurset skal kunne gjennomføres av andre med et annet oppgavesett, tilpasset andre undervisningsintitusjoners behov.

Digitale verktøy i praksis

Gjennomgang og vurdering av ulike IKT verktøy

Hvilke virkemidler er egnet til hva?

Hvordan kombinere tekst, bilde, video og lyd?

Gjennomgang av utvalgte verktøy med hovedfokus på samarbeid, samhandlig og kommunikasjon.

Samvirke mellom "nytt" og "gammelt" – Web 2.0 i kombinasjon med LMSet.

Personvern og kopirettigheter når en publiserer i det offentlige rom, datakommunikasjon og sikkerhet.

Til hver del vil det utarbeide ressuser i form av presentasjoner, skjermforelesninger (video), fagtekster, pensumreferanser og oppgaver.

Blogging

En blogg kan brukes til å føre en personlig logg over tanker, erfaringer eller synspunkter som man ønsker å dele med andre. Blogg er med på å skape en nettidentitet, alene eller sammen med andre.

Hvert ny artikkel i en blogg kalles en post eller innlegg. En post kan inneholde bilder og innpakket (embedded) funksjonskode for avspilling av lyd, video elelr animasjoner.

Vi introduserer Wordpress.com og Blogger.com, to brukervennlige tjenester som tilbyr en rekke maler, slik at en enkelt kan utforme bloggen slik at den har et tiltalende utseende. Man må ta stilling til hvilke rettigheter andre skal ha (lese, kommentere innlegg) og hvordan man tagger innlegg.

RSS nyhetsvarling

RSS er en enkel mekanisme for å bli varslet om aktivitet eller endringer på et nettsted uten å måtte besøke nettstedet for å sjekke. Forutsetningen er at disse nettstedene har mulighet for å gi RSS varsling.

De fleste nettlesere har innebygde RSS-lesere, men det er mer effektivt å bruke en egen dedikert RSS-leser. Disse finnes som nettbaserte tjenester (for eksempel Google Reader og Bloglines), men også som programvare du kan installere på din egen maskin.

Sosial bokmerking

Sosial bokmerking går ut på å lagre bokmerkene på Internett, via en nettbasert tjeneste. Det fins flere slike, men Delicious er spesielt populær.

En sosial bokmerkingstjeneste har en rekke fordeler sammenliknet med tradisjonell bokmerking: Bokmerkene er tilgjengelig uavhengig av maskin og nettleser, og de kan deles med andre. Tagger gjør det lett å finne frem blant egne og andres bokmerker.

Eksempler på mulige oppgaver:

Opprett konto på delicious.com

Legg til en "bookmarklet" for delicious i din egen nettleser

Lag bokmerke av noen websider. Skriv en kort beskrivelse og sett på tagger.

Legg til taggsky av dine bokmerker i margen på bloggen din

Opprett konto på wists.com

Legg til en "bookmarklet" for Wists i din egen nettleser

Lag bokmerke av noen websider. Sett på tagger.

Legg til en "bildefeed" i margen på bloggen din

Dokumentdeling

Dokumentdeling omhandler det å skrive og dele rapporter, presentasjoner og andre former for dokumenter.

Tradisjonelt sender man e-poster til hverandre med dokumenter som vedlegg. Dette oppfattes som ennkelt, og e-posten kan fungere som et slags arkiv. Men dette egner seg best dersom det er ferdige dokumenter som skal distribueres. Dersom det er dokumenter under utvikling, og hvor flere skal bidra inn i samme dokument, får redaktøren en stor jobb. Redaktøren må få alle bidrag tilbake og skrive dem inn i et nytt felles dokument, som igjen sendes ut på nye runder. En variant av en slik distribusjonsløsning er å legge dokumenter ut på en felles tilgjengelig webside og sørge for at deltakerne blir varslet om nye versjoner (e-post eller RSS).

Eksempler på mulige oppgaver:

Opprett et tekstdokument med Google docs

Lage en presentasjon

Lag et regneark, koblet til et skjema

Skjermopptak

Særlig med tanke på hvordan studenter kan benytte dette ved oppgavebesvarelser.

Jing, Screencast-o-matic

Eksempler på mulige oppgaver::

Lag en kort skjermvideo, og del denne via Vimeo eller Youtube

Innholdsdeling

Flickr, Vimeo og YouTube er gode eksempler på tjenester som legger opp til innholdsdeling, både for de som vil legge ut innhold og de som vil finne noe de kan benytte i egne læringsressurser.
Publisering av lyd

Eksempler på mulige oppgaver:

Flickr

Finn et egnet Flickr-bilde og lim inn på bloggen i et nytt innlegg

Søk etter en film og inkluder denne på bloggen din

YouTube og Vimeo

Publiser video, eventuelt for embedding i egen blogg eller nettsted.

Rettigheter

Introduksjon til opphavsrett. Hva kan brukes?

Lisensregimer, som Creative Commons

Hvordan finne materiale?

Problemstillinger knyttet til personvern og nettsikkerhet

Læringsplattformer

Fronter

ITs-Learning

Andre

Litteraturliste

Kun foreløpig, her vil det tilføyes og strykes. Litteraturlisten er tenkt som et utgangspunkt for et pensum i det studiepoengivende kurset.

CIBER (2008) : "Information Behaviour of the Researcher of the Future" ('Google Generation' project) Executive Summary

URL: http://www.ucl.ac.uk/infostudies/research/ciber/downloads/ggexecutive.pdf

Hoem, Jon & Schwebs, Ture (2004): "Personal Publishing and Media Literacy", IFIP World. Conference on Computers in Education (WCCE 2005)

URL: http://infodesign.no/artikler/personal_%20publishing_media_literacy.pdf
Hoem, Jon & Schwebs, Ture (2010): Tekst 2 null, Universitetsforlaget

Lenhart, A., Madden, M., Rankin Macgill, A., and Smith, A. (2007), Teens and social media.

URL: http://www.pewinternet.org/pdfs/PIP_Teens_Social_Media_Final.pdf

Lenhart, A., Madden, M., Rankin Macgill, A., and Smith, A. (2007): Writing, Technology and Teens

URl: http://www.pewinternet.org/pdfs/PIP_Writing_Report_FINAL3.pdf

Otnes, Hildegunn (2003): "Arkivskuff eller læringsarena? Lærings- og dokumentasjonssjanger i digitale mapper".

URL: http://www.itu.no/Emnekategori/1083650082.59/1083582462.18

Spiro, Lisa (2008): "Is Wikipedia Becoming a Respectable Academic Source? "

URL: http://digitalscholarship.wordpress.com/2008/09/01/is-wikipedia-becoming-a-respectable-academic-source/

UHR (2005): "Åpen tilgang til vitenskapelige artikler"

URL: http://www.uhr.no/documents/05_29_Brev_medl.inst._pne_arkiver.doc

Walker, Jill (2004): Weblogs: Learning in Public

URL: https://bora.uib.no/bitstream/1956/1841/1/Walker-Weblogs-LearningInPublic.pd f

Wenger, Etienne (1998) Communities of Practice. Learning as a social system, Systems Thinker,

URL: http://www.co-i-l.com/coil/knowledge-garden/cop/lss.shtml

Wenger, Etienne (udatert): "Communities of Practice"

URL: http://www.ewenger.com/theory/

Bryter du loven på Facebook?

2010-12-28T13:29:00.000+01:00

Propaganda24 distribuerer sammen med Citomedia Web-dokumentarserien «Bedrift 2.0». Her vil man gjennom ti episoder belyse tilstedeværelse på nett.

Kilde: Propaganda

Konferanse "Framtidas læringsrom"

2010-12-28T13:02:00.000+01:00

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning har lagt ut foredragene fra NFF-konferansen 2010, samt lenker til forskjellige ressurser som ble brukt på foredragene.

Program

Attention, and Other 21st-Century Social Media Literacies

2010-12-26T19:55:00.000+01:00

The part that makes social media social is that technical skills need to be exercised in concert with others: encoding, decoding, and community.

I focus on five social media literacies:

Attention
Participation
Collaboration
Network awareness
Critical consumption

Although I consider attention to be fundamental to all the other literacies, the one that links together all the others, and although it is the one I will spend the most time discussing in this article, none of these literacies live in isolation.1 They are interconnected. You need to learn how to exercise mindful deployment of your attention online if you are going to become a critical consumer of digital media; productive use of Twitter or YouTube requires knowledge of who your public is, how your participation meets their needs (and what you get in return), and how memes flow through networked publics. Ultimately, the most important fluency is not in mastering a particular literacy but in being able to put all five of these literacies together into a way of being in digital culture.

Source: EDUCAUSE

Informasjonssøk

2010-12-22T12:05:00.002+01:00

Det svenske nettstedet Kolla källan tar opp tema som informasjonssikkerhet, kildekritikk og informasjonskompetanse.

De har blant annet en serie artikler om informasjonssøk

Åpent innhold

2010-12-22T11:18:00.000+01:00

I "The Horizon Report 2010 . EDUCAUSE" kan vi blant annet lese:

Open content, also expected to reach mainstream use in the next twelve months, is the current form of a movement that began nearly a decade ago, when schools like MIT began to make their course content freely available. Today, there is a tremendous variety of open content, and in many parts of the world, open content represents a profound shift in the way students study and learn. Far more than a collection of free online course materials, the open content movement is a response to the rising costs of education, the desire for access to learning in areas where such access is difficult, and an expression of student choice about when and how to learn.

Manglende kunnskap om elevenes digital hverdag

2010-12-22T11:12:00.000+01:00

ITUs rapport, Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole?, er skrevet med henblikk på en litt annen målgruppe, men problemstillingene er ikke ulike de en kan finne også innen høyere utdanning.

Til tross for stor satsing på kompetanseheving blant lærere og ledere innen bruk av IKT, opplever mange at de mangler kompetanse på viktige områder. Dette skyldes i stor grad at den digitale verden og de unges bruk av digitale verktøy utvikler seg meget raskt. Lærere og ledere opplever derfor et behov for kontinuerlig kompetanseutvikling. I diskusjonene på seminarene var det særlig manglende kompetanse på følgende områder som ble trukket fram:

Kompetanse om de unges digitale hverdag og mediebruk
Kompetanse i å utnytte elevenes digitale kompetanse, særlig innen bruken av web 2.0 teknologi, men også deres kompetanse i bruk av digitale verktøy til skapende virksomhet og deres evne til ”multitasking”.
Kompetanse til selv å bruke nye teknologiske løsninger som web 2.0
Kompetanse på etiske forhold knyttet til bruken av digitale verktøy, som nettvett, personvern, opphavsrettslige problemstillinger osv.
For lærerne i utøvelse av den ”nye” lærerrollen, som i større grad enn tidligere er preget av tilrettelegging for og veiledning av elevenes læring enn av undervisning som formidling.

Manglende kompetanse på disse områdene vil innebære økte digitale skiller mellom elevenes digitale hverdag i og utenfor skolen.

Sosiale medier - lenker

2010-12-21T01:28:00.000+01:00

White House twittering targets press, her.

Vitenskapelige artikler som omhandler sosiale medier.
Artikkel som tar opp metoder for å predikere positive eller negative forbindelser mellom deltakere i nettverk.
Predicting the future with social media, pdf

Forskning på sosiale medier i Norge
Aktuell forskning ved Universitetet i Oslo
Institutt for Samfunnsforskning med Verdikt-prosjekt om sosiale medier i offentlig sektor

Bøker om eGovernement20
Open Government : Collaboration, Transparancy, and Participation in Practice

Presseoppslag om egovernment i norsk offentlig forvaltning.
DIFI snuser på sosiale medier.
Facebook slo ut folkemøte i Råde, 600 i diskuterer på Facebook, men bare 24 stilte på folkemøtet. Konsekvensen var at kommunen valgte å publisere planer også på Facebook.
Sykehuset i Østfold vurderer om og hvordan de kan bruke Facebook.
Bruker Facebook i kampen mot kriminalitet.
Stoltenberg styrte Norge fra en iPad
Hver fjerde kommune bruker sosiale medier, i følge KS.

Andre aktuelle kurs
Howard Rheingold om digital journalism på Stanford.
Howard Rheingold om virtual communities / social media på UC Berkeley.
Kurs i digitale distribusjonsformer i Sverige.
Leseliste i kurs om sosiale medier i Bergen.
Kommunikasjon i sosiale medier ved UiB, Jill Walker Rettberg.

Interessante offentlige tjenester på sosiale medier.
DowningStreet på twitter.
VisitLarvik på Twitter.
Sosiale medier blir måten å kommunisere med det offentlige på, sier Twittergrunder.
Her er norske kommuner på sosialemedier, lenke.
Strategi for sosiale medier ved Høgskolen i Buskerud
Oslo kommune planlegger å bruke Facebook.
Larvik kommunes blogg.

Andre interessant oppslag om sosiale medier.
Can You Trust a Facebook Profile?
Sosiale medier og nettverk for kronisk syke, artikkel i NYT..
Sosiale medier er effektivt dersom en ønsker å utøve press mot en bestemt organisasjon, her et eks fra Australia.
Stormberg bruker sosiale medier i sin markedskommunikasjon
Oslo starter betatjeneste, omtale her.
Widerøes kampanje på sosiale medier var en suksess

Interessante initiativ der sosiale medier spiller en rolle.

Educators 4 excellence
FADs prosjekt Nettskap20 har egen blogg.

Lokasjonsbaserte tjenester og kart
NRKBetas omtale av GoWalla og FourSquare
Skobbler
Openstreetmap
og openstreetmap wiki

Utenlandske lands bruk av sosiale medier - eksempler
E-stonia bruker Twitter og Facebook for å hjelpe dem som var askelert, lenke.
Government online The internet gives citizens new paths to government services and information. april 2010
Sosiale mediers rolle i internasjonale konflikter, eksempel fra Caucasus.

e-Democracy.org om Inclusive Social Media

Praktiske tips om hvordan du utnytter sosiale medier bedre
4 praktiske råd om hvordan du bygger opp din tilstedeværelse på nett, blogginnlegg.
Starbucks brukte sosiale medier for å få 1 million kunder inn i butikkene.
WebdesignGuru Jacob Nielsen om Front Page Structure in Corporate Blogs.
222 tips om hvordan du kan bruke Twitter for læring

Sosiale medier i næringslivet
Om Ciscos bruk av sosiale medier i forbindelse med produktlansering

egovernment20 - Aktuelle lenker

Verktøykasse for tilbakemelding

2010-12-17T19:03:00.000+01:00

Verktøykassa er en samling av pedagogiske metoder og aktiviteter for planlegging og gjennomføring av tilbakemeldingsaktiviteter og underveisvurdering i store klasser

Les mer om ideen, hensikten, målet og med en verktøykassa her: Verktøykassa - bakgrunn

Midlertidig ressursside med ideer, modeller, eksempler etc: Mer Verktøykasse

assess2010

UiB gjør forsøk med opptak av forelesninger

2010-11-17T14:16:00.000+01:00

Universitetet i Bergen tester ut tre forskjellige måter å filme og formidle digitale forelesninger, ifølge Universitetet i Bergens nyhetsavis På Høyden.

I det første alternativet til podcasting vises både power point-presentasjonen og foreleseren mens han snakker. I den andre vises foreleseren mens han underviser på en elektronisk tavle i et studio. Den siste metoden er å filme en autentisk forelesning.

Podcast-prosjektet er en del av "Dig UiB": digitale hjelpemidler og støttesystemer for utdanning ved UiB.

Ymist om læringsmiljø

2010-10-01T00:23:00.000+02:00

Begrepet "læringsmiljø" har vokst i interesse, betydning og kompleksitet over de senere år, og det kan være en utfordring å få overblikk over innhold og tema dette begrepet rommer. Utdanningsdirektoratet arbeider langsiktig med dette feltet, se blant annet denne presentasjonen.

OECD jobber med læringsmiljø gjennom prosjektet Innovative Learning Environments. Fra dette prosjektet har det nylig utkommet en bok, The Nature of Learning: Using Research to Inspire Practice. Boken er tilgjengelig som PDF (read-only). Jeg vil anbefale å lese sammendraget og kapitel 1.

Kilde: Øystein Johannessens blog

Skills You Didn't Learn in College

2010-09-28T23:35:00.001+02:00

Statistical Literacy
Making sense of today’s data-driven world
Remix Culture
Samples, mashups, and mixes.
Writing for New Forms
Self-expression in 140 characters.

It’s the 21st century. Knowing how to read a novel, craft an essay, and derive the slope of a tangent isn’t enough anymore. You need to know how to swim through the data deluge, optimize your prose for Twitter, and expose statistics that lie. In the following pages, you’ll find our updated core curriculum, which fills in the gaps of your 20th-century education with the tools you need now. Call it the neoliberal arts: higher learning for highly evolved humans.

Søknad til Norgesuniversitetet

2010-04-29T14:49:00.001+02:00

Digital kompetanse

Preparing Students to Learn Without Us

How Bill Gates' Favorite Teacher Wants to Disrupt Education

What You (Really) Need to Know

Kindle Direct Publishing

Eliteuniversiteter satser på nettstudier

The Digital Classroom

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Hvor digital er høyere utdanning?

Flipped classrooms give every student a chance to succeed

How the Digital Age Will Improve and Revolutionize Education

- Skyinteressen enorm i norsk skole

New Google in Education Ebook and Website

Pencil Project

Nettlærerguiden

2011 Social Media for Learning

IKT for lærere: digital kommunikasjon

Mindmaps

Dårlige leseferdigheter på nett

Digitale verktøy: Slik gjør du det

Posterous - blogging på enkleste vis

Grunnleggende digital kompetanse for lærere

Oppsummering Kaleido 2010

Om vurdering og tilbakemelding

Welcome to CCK11

Kill Information Literacy

There Are No Technology Shortcuts

Læring og undervisning

Blogg i undervisningen (67.0 KB)

Bokmerkedeling til skolebruk (76.3 KB)

Demokrati 09 - sluttrapport (2.0 MB)

Digital mappevurdering (200.2 KB)

Digitale læringsressurser (2.3 MB)

Digitale læringsressurser i undervisningen (68.3 KB)

Hjem-skole samarbeid med IKT (100.3 KB)

LMS - hva og hvordan (462.1 KB)

Vurdering av digitale elevarbeid (1.6 MB)

Wiki til skolebruk (92.2 KB)

Digital retting med webkamera

Flinke lærere bruker IKT

Lærerens kompetanse henger sammen med digital kompetanse

- Lovlig å se streamet film

Digital kompetanse ved bruk av flervalgsoppgaver

Digital kompetanse i skolen – lærerutdanningens ansvar

Bilete av barn på nett

More Schools Embrace the iPad as a Learning Tool

– Privat på offentlig, men ikke på ordentlig

Learning through Digital Media

Verktyg för lärande

Verktøy og inspiration til e-læring

Innholdsskisse

Målene med prosjektet:

Innhold

I. Digitale verktøy i praksis

II. IKT og digitale verktøy i et læringsperspektiv

III. Oppgaver og veiledning

Digitale verktøy i praksis

Blogging

RSS nyhetsvarling

Sosial bokmerking

Dokumentdeling

Skjermopptak

Innholdsdeling

Rettigheter

Læringsplattformer

Litteraturliste

Bryter du loven på Facebook?

Konferanse "Framtidas læringsrom"

Attention, and Other 21st-Century Social Media Literacies

Informasjonssøk

Åpent innhold

Manglende kunnskap om elevenes digital hverdag

Sosiale medier - lenker

Verktøykasse for tilbakemelding

More real time Google documents

UiB gjør forsøk med opptak av forelesninger

Ymist om læringsmiljø

Skills You Didn't Learn in College

Søknad til Norgesuniversitetet