Lærere som er flinke til å bruke digitale læremidler får både mer motiverte elever, og bedre resultater. Det viser den største undersøkelsen som er gjort i Norge. Men mange lærere ikke vet hvordan de skal bruke det i undervisningen, og dermed er det tilfeldighetene som avgjør.
Anne Cathrine Gotaas, er en av lærerne som virkelig omfavner mulighetene i digitale verktøy. Hun lærer bort matte på videosnutter som hun legger ut på
videoer på YouTube. Målet er at hun skal få mer tid til oppgaveløsning i timen, heller enn å stå ved tavla.
En forskningsrapport fra Universitetet i Bergen viser at lærere som bruker digitale løsninger i undervisningen får mer motiverte elever, og bedre resultater:
– Det er en del lærere som virkelig er flinke, bare så det er sagt, men det er mange som mangler kompetanse. Og de er det veldig viktig å hjelpe, sier forsker Rune Krumsvik ved Universitetet i Bergen.
Men
undersøkelsen, kalt SMIL, viser også at 75 prosent av lærerne i videregående skole sier de ikke har etterutdanning i digital læring, og dermed er forskjellene enorme. Krumsvik mener derfor at skoleledere, lokale politikere og myndighetene må ta et felles ansvar for at kompetansen heves.
– Digital kompetanse er et av de grunnleggende ferdighetene elevene skal lære i skolen. Da er det vesentlig at vi får et felles løft, mener han.
Hovedfunn fra SMIL-studien
- God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen.
- Lærerens digitale kompetanse løfter elevenes læringsutbytte.
- Teknologi og bruk av digitale verktøy er forankret både i læreplan og hos skoleeiers strategiplaner.
- Det er et tydelig behov for at alle utdanningsprogram og fag blir dekket av det digitale læremiddelet NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena).
- Elevenes sosiale bakgrunn spiller en viktig rolle i bruksmønster og når det gjelder læringsutbytte av digitale læringsstrategier.
