The Transmedia Generation: Spreadable Media, Fan Activism, and Participatory Learning

What do mean when we say "participatory culture" and what challenges do we face in trying to more fully realize this ideal, especially in regards to youth participation?

Connected Learning

Old-school skills still worth cultivating

Here are a few other old-school skills that are still worth cultivating:

• Handwriting. Research shows that forming letters by hand, as opposed to typing them into a computer, not only helps young children develop their fine motor skills but also improves their ability to recognize letters — a capacity that, in turn, predicts reading ability at age five. But many schools are now emphasizing typing over writing. Last year, for example, the Indiana Department of Education announced that the state’s public schools no longer had teach cursive writing, and should ensure that students were “proficient in keyboard use” instead.
  
• Argumentation. In a public sphere filled with vehemently expressed opinion, the ability to make a reasoned argument is more important than ever. Educational research on argumentation demonstrates that it helps students learn better, too. A study published in the Journal of Research in Science Teaching in 2010, for example, foundthat tenthgraders who were taught how to construct an argument as part of their lessons on genetics not only had better arguments but also demonstrated a better understanding of the material.
  
• Reading aloud. Many studies have shown that when students are read to frequently by a teacher, their vocabulary and their grasp of syntax and sentence structure improves. Educator Doug Lemov, author of Teach Like a Champion and co-author of the new book Practice Perfect, explains why: “Children who are read to become familiar with the sound and rhythm and complexity of language long before they can produce it themselves. By virtue of being exposed to a wide variety of writing types and styles, they come to understand that the use of language involves intentional choices made by the author, and is representative of the author’s time and place.”

Stories are especially powerful when narrated by a good reader, says Lemov — “someone who brings the story to life, models expressive reading and shows kids what a book ‘sounds like’ in the voice of someone who reads with passion.” But reading aloud, he adds, is a “dying art.” Maybe we adults should brush up on our old-school skills, too.

TIME.com

Chrome Remote Desktop for enkel skjermdeling

Chrome Remote Desktop, akkurat som navnet tilsier, lar deg styre enten din egen eller en venns datamaskin fra en ekstern maskin. Begge parter åpner utvidelsen i Google-nettleseren Chrome, utveksler et generert passord, og vips kan delingen begynne.

Google har ikke oppfunnet hjulet på nytt, og følger i fotsporene til andre deleprogrammer som LogMeIn og Splashtop, som allerede er populære programmer innenfor sitt felt.

Det som er nytt med Chrome Remote Desktop er hvor lett det hele er, og hvor raskt du kan komme igang. De aller fleste av oss har allerede en Googlekonto, så allerede fra startstreken er mye av arbeidet allerede gjort. Med konto på plass er det bare å laste ned applikasjonen, og du er klar for kamp. Ingen omstart av verken nettleser eller datamaskin er nødvendig.

Kilde: Hardware.no

Bedre resultater med videoforelesninger

Ingeniørstudenter ved San Jose State University fikk bedre resultater etter at de begynte å se opptak av forelesninger foretatt ved Massachusets Institute of Technology (MIT). Video-opptakene erstattet vanlige forelesninger, skriver The Chronicle of Higher Education.

Etter at klasserommet kun ble benyttet til diskusjon, spørsmål og øvelser, steg resultatene. Da hadde studentene forberedt seg ved å se forelesningene hjemmefra.

Via Norgesuniversitetet

Sosiale medier i utdanningen

Stanford University vil etablere en egen avdeling for online-utdanning, og den siste uka har det blitt lansert to nye sosiale nettverk med funksjonalitet som vi kjenner fra Twitter og Facebook.

Først har vi den nye appen fra Learnist. Denne signaliserer en ny kvalitet i utdanningsteknologi. Nettsiden til Learnist er robust og enkel å bruke. Den er tydeligvis utviklet med det målet for øye å bli et sosialt nettverk for utdanningssektoren hvor deling av egen kunnskap er satt høyt.

For det andre så utvikles det et sosialt nettverk som har fått navnet Lore (Learn More). En Facebook for utdanning. De har som mål å bli en miks av Edmodo, læringsplattform, Facebook, Twitter og Google+.

Kilde JaO

Buzan: mind maps make you smarter

Vil ha elevenes bildebruk timeplanen

Skolebarn må lære bildebruk på nettet i kunst og håndverk. Det mener avdelingsleder for visuell kunst ved kunsthøgskolen Niss, Eva Løveid Mølster.

Med sosiale tjenester som Facebook, Twitter og Instagram har bildebruken på internett eksplodert. Nå må kunnskapen på timeplanen, mener hun.

– Det må inn der hvor det skal være, nemlig i det visuelle feltet. Mange kunstnere som jobber som kunst- og håndverkslærere bør få tydeligere mål, og mer tid til å lære opp barna våre til å beherske bildespråket, sier hun.

Kilde: NRK Nyheter

Misforstått om utdanningens mål

Tusenvis av elever går hvert år gjennom andre klasse i videregående skole med et stempel i panna om at de er udugelige, hevder Karl-Eirik Kval i Dagbladet nylig. Gabriel Knudsen henger seg på to dager etterpå og påstår at læreplanene ikke har kontakt med den virkelige verden utenfor skolen. Trond Smaavik tar til motmæle dagen etter og skriver at det er lærerens ansvar å omsette en teoretisk læreplan til «nyttig undervisning».

Som lærerutdannere ser vi at denne type skoledebatt kommer hvert eneste år. Utgangspunktet er at det er noe galt med noen - enten elevene, lærerne, politikerne, byråkratene, læreplan-makerne eller foreldrene. Så enkelt er det imidlertid ikke.

Ordet skole kommer opprinnelig fra det greske «scholé» som betyr «fritt rom». Det var et sted der man kunne tenke sammen med andre om verden, og om hva vi bør gjøre for å leve et godt og moralsk liv sammen med andre. Inskripsjonen over Apollontempelet i Delfi kan sies å sammenfatte de gamle grekernes danningsideal: Kjenn deg selv.

Kilde: Dagbladet.no

Digitalisering vil ramme akademia som en ”tsunami”

I innlegget om Education 3.0 var et av hovedpoengene mine at undervisingssektoren, enn så lenge, er beskyttet av formelle strukturer, som akkreditering, nasjonale preferanser og standarder, kulturforskjeller, språk og generell skepsis til andre undervisningsformer enn de en selv har hatt erfaring med. Dette har i sum ført til at utdanningsinstitusjonene i relativt liten grad har endret sin praksis (både innen undervisning, og for den saks skyld knyttet til forskning). Samtidig skjer det enorme endringer på andre områder, som nettopp er kjennetegnet av produksjon og distribusjon av informasjon. Dette kan lett føre til at den kommende overgangen blir brutal innen undervisningssektoren.

I Financial Times skriver Christopher Caldwell at digitalisering vil ramme akademia som en ”tsunami”, og føre til omfattende arbeidsløshet. Rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, følger opp og slår fast at det er påfallende lite diskusjon om de mer langsiktige konsekvensene som digitalisering har for måten vi driver høyere utdanning på. Colbjørnsen stiller også spørsmålet som stadig oftere kommer opp, om forelesningen vil forsvinne: Vil de unge forholde seg til undervisning og veiledning kun on line, med det resultat at forelesninger og veiledning ”face to face” gradvis vil dø ut, parallelt med at de generasjoner som nå bekler akademia gradvis forsvinner? Vil forelesninger bli et generasjonsfenomen, på samme måte som papiravisene kan se ut til å bli?

Det er selvsagt nærmest umulig å spå hvordan overgangen faktisk vil arte seg og hvor raskt den vil komme, men noe som allerede er et faktum vil åpenbart kunne forsterkes: folk får jobb via nettverk. Dn.no skriver at 60% av amerikanske virksomheter allerede finner aktuelle kandidater til ledige stillinger i sosiale nettverk. Og nesten 9 av 10 venter å gjøre det innen ett år (det skrev de i fjor). Tilstedeværelse på nett blir dermed et must i mange bransjer og styrker meg i troen på min nåværende undervisningsform - samtidig som denne også har et betydelig forbedringspotensiale.

Nevnte Caldwell skriver:

Certain drawbacks of online courses are obvious. They lack human contact. They are still ill-suited to teaching humanities. Even as an argument rages over whether standardised tests play too big a role in forming the US meritocracy, online learning turns such tests into the end of education itself. The world’s gilded youth will continue to be educated at Oxbridge-style, or Ivy-style, universities. But the new online system will work perfectly well for most of those who cannot afford such an option – and in some cases better. We are not all Renaissance men. There are teenagers in Chinese villages who belong in MIT’s code-writing classes but might be three years of learning English away from drawing the slightest benefit from a Shakespeare course. There are mute, inglorious Miltons around the world who are never going to get the hang of writing code.

Much praise of the traditional university is meant to disguise the system’s shortcomings. When administrators talk about the capacity of classmates to inspire, they often mean that there is more sex, hashish and beer on campus than there used to be. When they talk about how “indefinable” the university experience is, they are begging us not to look too closely at the outrageous prices US (and increasingly European) universities charge.

In that sense, online education might be an improvement. It could give young people access to a modern economy and an advanced culture without requiring an apprenticeship in the vices of the rich.

De rent automatiserte studieformene, som kan være velegnet for noen formål, vil forhåpentligvis ikke blir enerådende. Men en rekke mellomsjangere vil utvikles i årene som kommer. Her gjelder det å følge med "i timen".

Via JonblOGG

Google - vår tids guru

«Hvem er jeg». «Hvor er buksa mi».

Disse spørsmålene er bare to av mange muligheter som dukker opp når du skriver for eksempel «hvem er», eller «hvor er» i søkefeltet til søkemotoren Google, uten å presisere hva det er du lurer på.

Alternativene som dukker opp er alt fra eksistensielle spørsmål av den virkelig høytsvevende sorten, til de av mer praktisk art, som hvordan man skal klippe håret, eller når man skal ha EU-kontroll. Felles for disse svaralternativene, er at de gjenspeiler det Google har registrert at vi er opptatt av på nett.
- Google vet ikke hvem du er

Om Google kan svare deg på de store spørsmålene, som selv levende mennesker ikke nødvendigvis kan svare deg på, det tviler professor i filosofi ved UiB, Lars Fredrik Svendsen på.

- Du kan ikke spørre Google om hvem du er. Googlevet ikke hvem du er.

Han mener det er optimistisk å tro at Google kan gi svar på slike spørsmål, men at det for mange nok er mer nærliggende å taste spørsmålet inn i søkefeltet til Google, enn å spørre for eksempel en prest.

Kilde: bt.no