Digitalisering vil ramme akademia som en ”tsunami”

19. august 2012

I innlegget om Education 3.0 var et av hovedpoengene mine at undervisingssektoren, enn så lenge, er beskyttet av formelle strukturer, som akkreditering, nasjonale preferanser og standarder, kulturforskjeller, språk og generell skepsis til andre undervisningsformer enn de en selv har hatt erfaring med. Dette har i sum ført til at utdanningsinstitusjonene i relativt liten grad har endret sin praksis (både innen undervisning, og for den saks skyld knyttet til forskning). Samtidig skjer det enorme endringer på andre områder, som nettopp er kjennetegnet av produksjon og distribusjon av informasjon. Dette kan lett føre til at den kommende overgangen blir brutal innen undervisningssektoren.

I Financial Times skriver Christopher Caldwell at digitalisering vil ramme akademia som en ”tsunami”, og føre til omfattende arbeidsløshet. Rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, følger opp og slår fast at det er påfallende lite diskusjon om de mer langsiktige konsekvensene som digitalisering har for måten vi driver høyere utdanning på. Colbjørnsen stiller også spørsmålet som stadig oftere kommer opp, om forelesningen vil forsvinne: Vil de unge forholde seg til undervisning og veiledning kun on line, med det resultat at forelesninger og veiledning ”face to face” gradvis vil dø ut, parallelt med at de generasjoner som nå bekler akademia gradvis forsvinner? Vil forelesninger bli et generasjonsfenomen, på samme måte som papiravisene kan se ut til å bli?

Det er selvsagt nærmest umulig å spå hvordan overgangen faktisk vil arte seg og hvor raskt den vil komme, men noe som allerede er et faktum vil åpenbart kunne forsterkes: folk får jobb via nettverk. Dn.no skriver at 60% av amerikanske virksomheter allerede finner aktuelle kandidater til ledige stillinger i sosiale nettverk. Og nesten 9 av 10 venter å gjøre det innen ett år (det skrev de i fjor). Tilstedeværelse på nett blir dermed et must i mange bransjer og styrker meg i troen på min nåværende undervisningsform - samtidig som denne også har et betydelig forbedringspotensiale.

Nevnte Caldwell skriver:
Certain drawbacks of online courses are obvious. They lack human contact. They are still ill-suited to teaching humanities. Even as an argument rages over whether standardised tests play too big a role in forming the US meritocracy, online learning turns such tests into the end of education itself. The world’s gilded youth will continue to be educated at Oxbridge-style, or Ivy-style, universities. But the new online system will work perfectly well for most of those who cannot afford such an option – and in some cases better. We are not all Renaissance men. There are teenagers in Chinese villages who belong in MIT’s code-writing classes but might be three years of learning English away from drawing the slightest benefit from a Shakespeare course. There are mute, inglorious Miltons around the world who are never going to get the hang of writing code.

Much praise of the traditional university is meant to disguise the system’s shortcomings. When administrators talk about the capacity of classmates to inspire, they often mean that there is more sex, hashish and beer on campus than there used to be. When they talk about how “indefinable” the university experience is, they are begging us not to look too closely at the outrageous prices US (and increasingly European) universities charge.

In that sense, online education might be an improvement. It could give young people access to a modern economy and an advanced culture without requiring an apprenticeship in the vices of the rich.
De rent automatiserte studieformene, som kan være velegnet for noen formål, vil forhåpentligvis ikke blir enerådende. Men en rekke mellomsjangere vil utvikles i årene som kommer. Her gjelder det å følge med "i timen".

Via JonblOGG

Google - vår tids guru

2. juli 2012

«Hvem er jeg». «Hvor er buksa mi».

Disse spørsmålene er bare to av mange muligheter som dukker opp når du skriver for eksempel «hvem er», eller «hvor er» i søkefeltet til søkemotoren Google, uten å presisere hva det er du lurer på.

Alternativene som dukker opp er alt fra eksistensielle spørsmål av den virkelig høytsvevende sorten, til de av mer praktisk art, som hvordan man skal klippe håret, eller når man skal ha EU-kontroll. Felles for disse svaralternativene, er at de gjenspeiler det Google har registrert at vi er opptatt av på nett.
- Google vet ikke hvem du er

Om Google kan svare deg på de store spørsmålene, som selv levende mennesker ikke nødvendigvis kan svare deg på, det tviler professor i filosofi ved UiB, Lars Fredrik Svendsen på.

- Du kan ikke spørre Google om hvem du er. Googlevet ikke hvem du er.

Han mener det er optimistisk å tro at Google kan gi svar på slike spørsmål, men at det for mange nok er mer nærliggende å taste spørsmålet inn i søkefeltet til Google, enn å spørre for eksempel en prest.

Kilde: bt.no

Workshop om Forskningsrådets neste store IT-satsing

25. juni 2012

Mine notater fra workshoppen om “Forskningsrådets neste store IT-satsing”. Det følgende er en fin blanding av notater og egne meninger. Jeg har derfor ikke gjort noe forsøk på å sitere deltagernes enkelte uttalelser.

Bakteppet for workshoppen var at Forskningsrådets store program for IKT, VERDIKT, avsluttes i 2014. Nå foregår arbeidet med å lage et kunnskapsgrunnlag, som skal ligge til grunn når den nye satsingen skal designes. For å bygge kunnskapsgrunnlaget hentes det inn synspunkter fra sentrale miljøer i IKT-Norge, herunder workshops med utvalgte representanter for å belyse spesifikke utfordringer.

Kampen mot maskinen
Innledningsvis, skjønt jeg er litt usikker på når dette kom opp, ble det sagt litt om at IKT slett ikke er noen udelt velsignelse, men at det samtidig er noe som skolen ikke kan velge å slippe unna. For egen del føyer jeg til at noe av årsaken til at IKT skaper store utfordringer er fordi teknologien både forenkler en del arbeidsoperasjoner enormt , samtidig som den gjør det totale bildet mer komplekst. Matematikk er et godt eksempel: at en trenger å lære om integrasjon er åpenbart, men kanskje trenger ikke elevene å håndregne så mye på det lenger, gitt at kalkulatorer og onlinetjenester nå gjør jobben.

Problemet blir at i det en ikke lenger bruker det meste av tiden på manuelle beregninger, som maskinen uansett gjør bedre, forflyttes fokus til det som alltid har vært det vanskeligste i matematikk, nemlig å omformulere et konkret problem til noe som kan regnes på. Teknologien gjør utregning enklere, men hever på denne måten lista for kompleksiteten i fagene. Dette er på ingen måte noe som kun kjennetegner skolen. Datamaskinenes inntog øker kompleksiteten på alle områder i samfunnet, ved å løse trivielle oppgaver og la de vanskeligste oppgavene være igjen. 

For de som er interessert i fenomenet anbefales Race Against The Machine, en tankevekkende liten bok, kort oppsummert slik: “We’re entering unknown territory in the quest to reduce labor costs. The AI revolution is doing to white collar jobs what robotics did to blue collar jobs. Race Against the Machine is a bold effort to make sense of the future of work.”

Så til workshoppen. De fleste deltagerne sluttet seg nok til et ønske om økt bruk av digitale læremidler. Så kan en diskutere hva som er årsaken til at bruken ikke øker raskere. Første innleder mente at vi nå er kommet dit at tilbudet ikke lenger er knapphetsfaktoren.

Digitale verktøy og sosiale media

19. juni 2012

  • Uninett har laget en rapport med praksisnære eksempler på vurdering av elevers digitale arbeider.
  • På IKT- og skolebloggen Eva 2.0 kan du finne en nyttig oversikt over IKT-ferdigheter man bør kunne.
  • Sintef har utarbeidet en rapport om utfordringene omkring personvern, gjennomsiktighet og juridiske problemstillinger i sosiale medier og nettverkstjenester. Privat 2.0.
  • I denne undersøkelsen fra 2010 kan du lese generelle tall om bruk av sosiale media i Norge og resten av verden.
  • Det finnes mange lærere som har holdt kurs i digital kompetanse for skoleverket. Vi kan lære mye av å se hvordan de har arbeidet, og i dette blogginnlegget kan du lese om hvordan Albertine Aaberge har kurset lærere i bruk av Google dokumenter og andre verktøy.
Kilde: NORD6110 - Digitale verktøy og sosiale media

- Teknologi må styrke læreren

18. juni 2012

- Tiden er moden for at læreren settes i sentrum for teknologisatsingen i skolen. Smarte digitale læremidler vil kunne frigjøre tid til undervisning og tilpasset opplæring, og redusere retting og byråkrati for lærerne, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet

Tirsdag 12. juni 2012 overleverte Teknologirådet anbefalinger om hvordan IKT kan bidra til bedre undervisning til Kirke- utdanning og forskningskomiteen på Stortinget.

Teknologirådets ekspertgruppe mener mulighetene som ligger i smarte digitale læremidler er store og bør dras nytte av i norsk skole. Læremidlenes smarthet ligger i at de samler inn data fra elevenes arbeid, analyserer dem for læreren, og presenterer det på en lettfattelig måte. I Horizon-rapporten for 2012, som beskriver framvoksende teknologier som antas å få stor innflytelse innen utdanning, fremheves «learning analytics» eller læringsanalyse som en sterk trend som vil være i utbredt bruk i løpet av 2-3 år. Også i Norge skjer det spennende ting.

Sebastian Thrun: What's Next for Silicon Valley?

16. juni 2012

Rather than tape boring lectures, the professors asked students to solve problems and then the next course video would discuss solutions. Mr. Thrun broke the rules again. Twenty-three thousand people finished the course. Of his 200 Stanford students, 30 attended lectures and the other 170 took it online. The top 410 performers on exams were online students. The first Stanford student was No. 411.

Mr. Thrun's cost was basically $1 per student per class. That's on the order of 1,000 times less per pupil than for a K-12 or a college education—way more than the rule of thumb in Silicon Valley that you need a 10 times cost advantage to drive change.

So Mr. Thrun set up a company, Udacity, that joins many other companies attacking the problem of how to deliver the optimal online education. "What I see is democratizing education will change everything," he says. "I have an unbelievable passion about this. We will reach students that have never been reached. I can give my love of learning to other people. I've stumbled into the most amazing Wonderland. I've taken the red pill and seen how deep Wonderland is."

WSJ.com

Oppmerksomhet, Howard Rheingold i samtale med Cathy Davidson

13. juni 2012



Norsklærer med digitalt grensesnitt

Källkritik på Internet

Källkritik på Internet | .SE

Vil ha gadgets inn i skolene

22. mai 2012

Lederen for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget er redd norske skoler ikke henger med i den digitale utviklingen, og dermed går glipp av nye måter å lære og motivere elevene på.

Nå vil Aasen at lærere, skoler og kommuner skal fornye klasserom i hele landet ved å ta i bruk flere digitale læremidler, og dermed gjøre norske skoler bedre.

– Selv små barn kaster seg over lesebrett, smarttelefoner og ny informasjons- og spillteknologi – med stor entusiasme og nysgjerrighet. Men hvorfor begrense det til underholdning når det ligger så stort læringspotensiale her? sier Marianne Aasen.

Kilde: Nettavisen

Her er de største Facebook-truslene

20. mai 2012

Ekspertenes viktigste Facebook-tips:
  • Sett vennene dine i bås.
    • Gå gjennom hele vennelisten din og merk kontaktene som venner, familie eller bekjente. Når du legger ut noe kan du velge ikke å dele innholdet med alle.
  • Ikke legg inn apper eller trykk «Tillat» på noe du ikke har oppsøkt selv.
  • Hvis du deler en video eller lenke bør du skrive en kort personlig kommentar slik at dine venner ser at den ikke er publisert automatisk på dine vegne.
  • Del deg selv.
    • Vær forsiktig med tagging og deling av bilder av andre. Du bør helst bare spre informasjon om deg selv og la dine venner bestemme selv om de vil bli tagget eller eksponert.
  • Det er lett å se hvilken informasjon en app ber om og når den henter informasjonen. Men det er vanskelig å vite hvordan den blir brukt videre.
  • Facebook er bygget som et åpent system for deling, lekkasjer kan og vil oppstå.
  • Facebook-spill er ofte bare scenetepper for informasjonshøsting. Mange spill ber om langt mer innsyn i din profil enn de trenger for å la deg spille.
  • Når barn skal begynne med Facebook, bør de få en innføring i dette med deling og at nettet fanger på permanent basis. Lær dem å være kritiske både til deling og hvilke lenker de klikker på.
  • Fjern apper du ikke vet hva er og de du ikke bruker lenger.
  • Apper du la til for mer enn et år siden har fått nye innstillinger. Gå gjennom disse og fjern tillatelser du ikke ønsker å gi.
Kilde: DN.no
 
Design by Pocket Blogger Templates - Banner image: Photo: Jon Hoem.