2011 Social Media for Learning

Nye trender i bruk av sosiale media innen utdanning disjuteres i en rapport, utgitt av rganisasjoner eLearning Guild - 2011 Social Media for Learning Report Learning in the Social Workplace

IKT for lærere: digital kommunikasjon

Pensumlistentil IT307 Webtenester-digital kommunikasjon, som handler om sosiale medier i pedagogisk arbeid, inneholder en rekke relavnte nettekster.

Mindmaps

Mindmaps is an open source web application that lets you easily create good looking mind maps. This is a prototype of an HTML5 based mind mapping application built with HTML5, CSS3 and javascript, the diagrams are created with canvas and offline usage is possible Mind maps are a great way of visualizing and documenting ideas that help concentrating and managing the main subject/idea easily.

It is possible to create branches (sub-ideas) with an unlimited hierarchy where all of them are linked to each other. It has a simplistic interface and has features like copy-cut-paste, undo-redo, saving the document as JSON and much more

Features

• Written entirely in javascript
• 100% offline capable thanks to ApplicationCache
• Stores mind maps in LocalStorage
• Canvas API draws the mind map
• FileReader API reads stored mind maps from the hard drive 

Demo: http://adf.ly/2LXlq
Source: http://adf.ly/2LXjL
Download: http://adf.ly/2LXiK

  ScriptLeech [dot] com ™

Dårlige leseferdigheter på nett

Resultatene fra PISAs digitale leseprøve ble kunngjort juni 2011:

• Resultater fra den digitale leseprøven 
• Spørsmål og svar i tilknytning til den digtale leseprøven 
• Kortapporten Elever på nett i PDF-format
• Den internasjonale hovedrapporten, Students On Line

Kort fortalt: Norske 15-åringer er akkurat like middelmådige i digital lesing som i lesing på papir, uten at det bør overraske noen. Grunnleggende leseferdigheter ligger tross alt i bunnen, også for de digitale (lese)ferdighetene.

Nå er det ikke virkelig ille. Vi ligger på snittet blant de 16 OECD-landene som deltok, men Norge har  størst kjønnsforskjeller: Jentene slår guttene ned i støvlene, både på nett og på papir. Jentene leser rett og slett mer av alt, og profitterer på mengde-treningen også i den digitale verden. de får dermed en langt bedre inngang til informasjonssamfunnet.

Det som eventuelt gjør tallene skuffende er at Norge er det eneste landet i undersøelsen som har inkludert digitale ferdigheter som en av fem grunnleggende ferdigheter for elever i skolen. Det er heller ikke oppmuntrende at norske elever gjør det langt dårligere enn snittet, når de blir stilt overfor tekster med lav underholdningsfaktor og høy fremmedordfrekvens.

DN.no

Digitale verktøy: Slik gjør du det

Norgesuniversitetets ekspertgruppe for Pedagogisk bruk av IKT har derfor laget faktaark som er myntet på undervisere som vil gå i gang.

Lurer du på hvordan du kan opprette en blogg eller bruke en wiki? Eller ta i bruk interaktive tavler i undervisningen din?

Ta en titt på faktaarkene!

• Blogg
• Student-respons system (SRS)
• Interaktive forelesninger
• Samarbeid på nett i UH-sektoren
• Interaktive tavler
• Web-tv
• Wiki

Kilde: Norgesuniversitetet

Posterous - blogging på enkleste vis

Posterous.com

Grunnleggende digital kompetanse for lærere

Grunnleggende digital kompetanse for lærere - MindMeister Mind Map

Oppsummering Kaleido 2010

Videoer fra konferansen ligger på foredragene under program, og under "Highlights" på konferansens ustream-kanal. Du kan også lese fellesreferatetog se bilder på flickr og i bildegalleriet.

Senter for IKT i utdanningen | Kaleido 2010

Om vurdering og tilbakemelding

Vi har i tidligere prosjekter jobbet en del med medstudentvurdering (peer review / peer assessment) og sett på hvordan dette kan struktureres og motiveres for i en undervisingssituasjon (se blant annet assess2010.wikispaces.com). Kan vi bruke snarfilm for å demonstrere og motivere for denne type arbeid også?

Med utgangspunkt i http://www.strath.ac.uk/learnteach/learning/ og videre klikk inn på f.eks http://www.strath.ac.uk/learnteach/learning/students/assessfeedback/ finner vi blant tips for hvordan studenter skal kunne skal få best mulig effekt på læringen (Make your feedback work for you) – med utgangspunkt i ulike tilbakemeldinger (og tilbakemeldingsformer).


snarfilm

Welcome to CCK11

Connectivism and Connective Knowledge is an open online course that over 12 weeks explores the concepts of connectivism and connective knowledge and explore their application as a framework for theories of teaching and learning. Participation is open to everyone and there are no fees or subscriptions required.

The course will outline a connectivist understanding of educational systems of the future. It will help participants make sense of the transformative impact of technology in teaching and learning over the last decade. The voices calling for reform do so from many perspectives, with some suggesting 'new learners' require different learning models, others suggesting reform is needed due to globalization and increased competition, and still others suggesting technology is the salvation for the shortfalls evident in the system today. While each of these views tell us about the need for change, they overlook the primary reasons why change is required.

For a quick introduction to connectivist courses and how they work, please view the videos below.

- Success in a MOOC
- Knowledge in a MOOC

CCK11

Kill Information Literacy

I get very frustrated when reading the literature available on information literacy. There is nothing but frameworks and models, and good intentions. Nothing with a bottom-up approach. Most of the literature is useless to the main practitioner. I propose that we start with the students needs and work our way up. So, kill the term “Information literacy” and talk about what really matters: skills.

Karen Marie Øvern

There Are No Technology Shortcuts

Kentaro Toyama skriver en lang artikkel om hvorfor IKT ikke er noen "quick fix".

There are no technology shortcuts to good education. For primary and secondary schools that are underperforming or limited in resources, efforts to improve education should focus almost exclusively on better teachers and stronger administrations. Information technology, if used at all, should be targeted for certain, specific uses or limited to well-funded schools whose fundamentals are not in question.

To back these assertions, I’ll draw on four different lines of evidence.

1. The history of electronic technologies in schools is fraught with failures.
2. Computers are no exception, and rigorous studies show that it is incredibly difficult to have positive educational impact with computers. Technology at best only amplifies the pedagogical capacity of educational systems; it can make good schools better, but it makes bad schools worse.
3. Technology has a huge opportunity cost in the form of more effective non-technology interventions.
4. Many good school systems excel without much technology.

The inescapable conclusion is that significant investments in computers, mobile phones, and other electronic gadgets in education are neither necessary nor warranted for most school systems. In particular, the attempt to use technology to fix underperforming classrooms (or to replace non-existent ones) is futile. And, for all but wealthy, well-run schools, one-to-one computer programs cannot be recommended in good conscience.

There Are No Technology Shortcuts to Good Education . Educational Technology Debate

Læring og undervisning

Blogg i undervisningen (67.0 KB)

Publisert dato: 22.12.2009. Revidert: 18.06.2010.

Bokmerkedeling til skolebruk (76.3 KB)

Publisert dato: 22.12.2009. Revidert: 05.02.2010.

Demokrati 09 - sluttrapport (2.0 MB)

Publisert dato: 12.05.2010.

Digital mappevurdering (200.2 KB)

Publisert dato: 05.02.2010.

Digitale læringsressurser (2.3 MB)

Publisert dato: 05.02.2010. Revidert: 14.09.2010.

Digitale læringsressurser i undervisningen (68.3 KB)

Publisert dato: 22.12.2009. Revidert: 05.02.2010.

Hjem-skole samarbeid med IKT (100.3 KB)

Publisert dato: 05.02.2010.

LMS - hva og hvordan (462.1 KB)

Publisert dato: 05.02.2010.

Vurdering av digitale elevarbeid (1.6 MB)

Publisert dato: 22.12.2009. Revidert: 05.02.2010.

Wiki til skolebruk (92.2 KB)

Publisert dato: 22.12.2009. Revidert: 05.02.2010.

Uninett ABC

Digital retting med webkamera

Mange lærere spør seg hvordan de skal finne tid til å gi individuelle tilbakemeldinger til hver enkelt elev. Denne videoen viser en norsk lærer som bruker webkamera mens han retter matteprøver, og hver elev får en liten videosnutt av lærerens gjennomgang av prøven deres. 

"Det er ikke vanskelig å rette på denne måten, og fordelen er jo at det blir mye lettere å gi eleven tilbakemeldinger, ikke minst de positive tilbakemeldingene som ofte er alt for tidkrevende å gi skriftlig" (lærerens egen beskrivelse av klippet)

Senter for IKT i utdanningen - blogg

Flinke lærere bruker IKT

Med jevne mellomrom oppstår det diskusjoner i mediene om IKT-bruk i skolen. Diskusjonene får en del spalteplass, og speiler på mange måter diskusjoner på skolene og i sektoren, men synes i enkelte tilfeller å være utslag av kampanjejournalistikk.

For kort tid siden omtalte Klassekampen Skolefagsundersøkelsen 2009 under overskriften ”Lite å lære av data”. I forbindelse med artikkelen siteres førsteamanuensis Lars Vavik ved Høgskolen Stord/Haugesund på at ”flinke lærere velger bort IKT og finner heller andre, enklere måter å undervise på”. Klassekampen burde nok ha vært mer spesifikke på hvem som er informantene for undersøkelsen, nemlig lærere på ungdomstrinnet. Lærerne selvrapporterer om sin formelle og selvopplevde kompetanse, og undersøkelsen er slik sett ikke egnet til å si noe om elevenes opplevelse av læringsutbytte, eller om barnetrinn og videregående skole, verken hos lærere eller elever. Kan så Skolefagsundersøkelsen si oss noe om hva som kjennetegner "flinke lærere" på ungdomstrinnet?

Kilde: Senter for IKT i utdanningen - blogg

Lærerens kompetanse henger sammen med digital kompetanse

I 2008 utførte Dansk Clearinghouse en studie for Kunnskapsdepartementet for en ”undersøkelse av hvilke lærerkompetanser som kan øke elevenes læring”. Her trekkes tre sentrale forhold med betydning for elevenes læring frem:

1. Læreren trenger en kompetanse til å inngå i en sosial relasjon med enkeltelever
2. Læreren trenger kompetanse til å lede klassens undervisningsarbeid gjennom å være en synlig leder som over tid støtter elevene slik at de selv kan formulere regler som de følger.
3. Læreren trenger didaktisk kompetanse i relasjon til undervisningens innhold.

En metaanalyse av læringseffekt av e-læring utført av U.S. Departement of Education (Means m.fl. 2009) viser at bruk av teknologi og nye medier kan ha positiv betydning på læring og prestasjoner.

Denne rapporten fremhever at bruk av e-læring alene eller bruk av e-læring i kombinasjon med tradisjonell undervisning kan ha positiv betydning på læring og prestasjoner sammenlignet med tradisjonell undervisning. Men samtidig påpeker de at e-læring er vesentlig forskjellig fra tradisjonell undervisning på en rekke områder. Det kan være forskjeller i pedagogisk tilrettelegging, oppfølging av elever og tidsbruk.

Internasjonalt har det også vært problematisering knyttet til det å kartlegge gode lærere, f. eks.

Building a Better Teacher
http://www.nytimes.com/2010/03/07/magazine/07Teachers-t.html?pagewanted=all
Teach for America:
http://www.teachforamerica.org/about/research.htm

What makes a great teacher?
http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2010/01/what-makes-a-great-teacher/7841/


Kilde: Senter for IKT i utdanningen - blogg

- Lovlig å se streamet film

Det er få problemer for den som ser streamet film på nettet, sier Kulturdepartementet.

I en uttalelse til NRK P2 i dag morges gjør departementets representant det klinkende klart at det ikke er forbudt å se piratfilm eller piratkopierete TV-serier, så lenge det er snakk om streamet innhold og ikke en fil man laster ned. /../Departementet understreker imidlertid at den som legger ut streamet, piratkopiert innhold begår et lovbrudd.

Ifølge artikkelen i ITavisen betrakter ikke departementet det å se på streamet innhold som en aktiv handling. Her må en ta høyde for at departementets representant er feilsitert, eller har uttalt seg litt "romslig". Skillet kan ikke gå mellom hvorvidt man klikker på en lenke med "Spill av" og en annen med "Last ned". Spørsmålet er om den som ser på filmen lagrer et eksemplar av filmen eller ikke. Ved streaming blir ikke videofilen liggende lagret på brukernes maskin, dvs det skjer ingen eksemplarfremstilling" i lovens forstand.

Artikkelen inneholder også en annen uopresishet. Det står nemlig at nedlasting normalt er ulovlig, mens det riktige er at privatpersoner i utgangspunktet har full rett til å fremstille eksemplarer til privat bruk. Forutsetningen er at kopigrunnlaget er lovlig. Hvis man kopierer fra et ulovlig fremstilt eksemplar vil eksemplarfremstillingen dermed være ulovlig, selv om den skjer til privat bruk. Gitt at filmer og musikk som "deles" via fildelingsnettverk normalt er tilgjengeliggjort av noen som ikke har rettighetene til verket, så ender man opp med at slik nedlasting er ulovlig.

Laster man ned fjernsynsprogrammer og filmer fra f eks NRK, filmtrailere, etc, så er man igjen på trygg grunn. Igjen forutsatt at det lastes ned for privat bruk, og at det ikke er snakk om noen form for erhvervsmessig virksomhet.

Kilde: ITavisen

Digital kompetanse ved bruk av flervalgsoppgaver

Begrepet digital kompetanse har vært på den nasjonale utdanningsagendaen gjennom flere år. Men selv om oppmerksomheten omkring digital kompetanse er stor både blant lærere, skoleledere, politikkutformere og forskere, har det imidlertid vært overraskende lite fokus på vurdering av digital kompetanse. I denne artikkelen drøfter Ove Hatlevik og Hans Christian Arnseth bruken av flervalgsprøver som en mulig måte å kartlegge digital kompetanse på.

Vurdering av digital kompetanse – kartlegging av digital kompetanse ved bruk av flervalgsoppgaver : ITU

Digital kompetanse i skolen – lærerutdanningens ansvar

Å være digitalt kompetent handler om – enten det gjelder privatliv, yrkesliv eller skolehverdag – å ha et naturlig og reflektert forhold til den digitale verdens redskaper og arenaer. Å være digitalt kompetent innebærer at man har de digitale ressursene som en del av sitt repertoar. Å være digitalt kompetent innebærer mer enn bruk av PowerPoint og læringsplattformer, det krever at verktøybruken blir en internalisert del av ens handlingsmønstre. Teknologien må bli en del av vår kulturelle identitet. Vi kan med den amerikanske forskeren Donald Norman si at teknologien blir usynlig, like usynlig som blyant og papir. En slik usynliggjøring og naturlig integrering er også målet når det gjelder bruk av digitale medier i skolen.

Læreren i den digitaliserte skole skal ikke bare være kunnskapsformidler, han skal i tilegg være en faglig tilrettelegger, inspirator og veileder. Læreren skal være seg bevisst hvorfor han har valgt å anvende digitale verktøy i et prosjekt. Dette krever en sterk faglig kompetanse og trygghet. Elevene må få undervisning i de faglige – inklusive de digitale – aspektene som vektlegges i et arbeid og være klar over vurderingskriteriene. Og læreren har ansvar for å formidle denne helheten til sine elever. Slik går det digitale inn i en fagkultur, og faglig og digital kompetanse smelter sammen.

Les hele kronikken i adressa.no

Bilete av barn på nett

Det er ikkje lov å legge ut bilete av vaksne utan samtykke. Kva så med bilete av barn? Kan foreldre publisere det dei vil?

Svaret på det er nei! Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek ei avgjersle for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er.

• Når barnet er fylt 7 år, har det rett til å få seie si meining om saka.
• Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.
• Når barnet er fylt 15 år, avgjer det sjølv om eit bilete av han/henne skal publiserast på internett.

Slettmeg.no

More Schools Embrace the iPad as a Learning Tool

“There is very little evidence that kids learn more, faster or better by using these machines,” said Larry Cuban, a professor emeritus of education at Stanford University, who believes that the money would be better spent to recruit, train and retain teachers. “IPads are marvelous tools to engage kids, but then the novelty wears off and you get into hard-core issues of teaching and learning.”

But school leaders say the iPad is not just a cool new toy but rather a powerful and versatile tool with a multitude of applications, including thousands with educational uses.

“If there isn’t an app that does something I need, there will be sooner or later,” said Mr. Reiff, who said he now used an application that includes all of Shakespeare’s plays.

Educators also laud the iPad’s physical attributes, including its large touch screen (about 9.7 inches) and flat design, which allows students to maintain eye contact with their teachers. And students like its light weight, which offers a relief from the heavy books that weigh down their backpacks.

NYTimes.com

– Privat på offentlig, men ikke på ordentlig

Linnèa Myhre sier i Aftenposten 4. januar 2011 at hun mener 14-åringer ikke bør blogge. Det er fristende å være enig, vi unngår mye søl og trøbbel da. Det er nok ikke heldig for 14-åringer å blogge som om de var 20. Vi bør kanskje hjelpe dem til å blogge ut fra den alderen de er i, med forbildene bygget også på venner og familie, ikke kun de voksne bloggekjendisene.

En 12-årings tanker om mote, klær og sminke og reiser er også av verdi, og finner helt sikkert sin plass – uten å måtte leve opp til innholdet til en 25-årig blogger. Prinsippene som blant annet Facebook, Google, Microsoft Europe og Sulake har undertegnet er et godt eksempel på hvordan bransjen selv tar et ansvar om å trygge omgivelsene for barn og unge gjennom ulike tiltak.

EU har de sosiale nettjenesteleverandørene undertegnet i fellesskap noen prinsipper som setter krav til bransjen omkring ansvarlighet; Safer Social Networking Principles for EU.

Kilde: Medietilsynet

Learning through Digital Media

The simple yet far-reaching ambition of this collection of essays is to discover how to use digital media for learning on campus and off. It offers a rich selection of reflections on social practices, methodologies, and hands-on assignments by leading educators who acknowledge the opportunities created by the confluence of mobile technologies, the World Wide Web, film, video games, TV, comics, and software while also calling attention to recurring challenges. This selection of essays explores how we learn through digital media; the authors ask how tools and services that are part of the contemporary media landscape can be used to create situations in which all learners actively engage each other and the teacher to become more proficient and productive, to think in more complex ways, gain better judgment, become more principled and curious, and lead distinctive and productive lives.

Learning through Digital Media

Verktyg för lärande

1. Sociala media - introduktion
Idag talar alla om sociala media. Men, vad handlar det egentligen om och vad har det med högskola och universitet att göra?

2. Sociala media - en översikt
En genomgång våra vanligaste sociala media och vad man kan använda dem till.

3. Sociala media - rollerna förändras
Internet och sociala media förändrar i grunden våra förutsättningar för undervisning. Roller förändras. Möjlighet eller nödvändigt ont?

4. Sociala media - om wikis i undervisningen
Wikin är ett bra verktyg för att skapa texter och innehåll tillsammans på nätet.

5. Sociala media - om blogg i undervisningen
Bloggen är idag en allemans kanal ut på nätet. En publiceringsyta med stor potential för utbildning.

6. Delande dokument - en introduktion
Med delade dokument på nätet är det enkelt att skapa texter och presentationer tillsammans. Direkt på nätet, flexibelt och gratis.

 

7. Intervju med Alastair Creelman Del 1
Alistair Creelman om sociala media och högre utbildning.

8. Intervju med Alastair Creelman Del 2
Alastair Creelman om digital kompetens och nödvändigheten av ett livslångt lärande.

Mer om sociala media
Här finns en massa bra information kring att använda och lära mer om sociala media

www.larverktyg-snh.se

Verktøy og inspiration til e-læring

Få inspiration og vejledning til at anvende e-læring til undervisning og formidling

Forskningsnettet.dk

Innholdsskisse

En høyst foreløpig innholdsskisse. Her vil ting komme til og trekkes ifra:

1. Målene med prosjektet:
2. Innhold
1. I. Digitale verktøy i praksis
2. II. IKT og digitale verktøy i et læringsperspektiv
3. III. Oppgaver og veiledning
3. Digitale verktøy i praksis
1. Blogging
2. RSS nyhetsvarling
3. Sosial bokmerking
4. Dokumentdeling
5. Skjermopptak
6. Innholdsdeling
7. Rettigheter
8. Læringsplattformer
4. Litteraturliste