I get very frustrated when reading the literature available on information literacy. There is nothing but frameworks and models, and good intentions. Nothing with a bottom-up approach. Most of the literature is useless to the main practitioner. I propose that we start with the students needs and work our way up. So, kill the term “Information literacy” and talk about what really matters: skills.
Kentaro Toyama skriver en lang artikkel om hvorfor IKT ikke er noen "quick fix".
There are no technology shortcuts to good education. For primary and secondary schools that are underperforming or limited in resources, efforts to improve education should focus almost exclusively on better teachers and stronger administrations. Information technology, if used at all, should be targeted for certain, specific uses or limited to well-funded schools whose fundamentals are not in question.
To back these assertions, I’ll draw on four different lines of evidence.
The inescapable conclusion is that significant investments in computers, mobile phones, and other electronic gadgets in education are neither necessary nor warranted for most school systems. In particular, the attempt to use technology to fix underperforming classrooms (or to replace non-existent ones) is futile. And, for all but wealthy, well-run schools, one-to-one computer programs cannot be recommended in good conscience.
(67.0 KB)
(76.3 KB)
(2.0 MB)
(200.2 KB)
(2.3 MB)
(68.3 KB)
(100.3 KB)
(462.1 KB)
(1.6 MB)
(92.2 KB)Mange lærere spør seg hvordan de skal finne tid til å gi individuelle tilbakemeldinger til hver enkelt elev. Denne videoen viser en norsk lærer som bruker webkamera mens han retter matteprøver, og hver elev får en liten videosnutt av lærerens gjennomgang av prøven deres.
Med jevne mellomrom oppstår det diskusjoner i mediene om IKT-bruk i skolen. Diskusjonene får en del spalteplass, og speiler på mange måter diskusjoner på skolene og i sektoren, men synes i enkelte tilfeller å være utslag av kampanjejournalistikk.
For kort tid siden omtalte Klassekampen Skolefagsundersøkelsen 2009 under overskriften ”Lite å lære av data”. I forbindelse med artikkelen siteres førsteamanuensis Lars Vavik ved Høgskolen Stord/Haugesund på at ”flinke lærere velger bort IKT og finner heller andre, enklere måter å undervise på”. Klassekampen burde nok ha vært mer spesifikke på hvem som er informantene for undersøkelsen, nemlig lærere på ungdomstrinnet. Lærerne selvrapporterer om sin formelle og selvopplevde kompetanse, og undersøkelsen er slik sett ikke egnet til å si noe om elevenes opplevelse av læringsutbytte, eller om barnetrinn og videregående skole, verken hos lærere eller elever. Kan så Skolefagsundersøkelsen si oss noe om hva som kjennetegner "flinke lærere" på ungdomstrinnet?
Kilde: Senter for IKT i utdanningen - bloggI en uttalelse til NRK P2 i dag morges gjør departementets representant det klinkende klart at det ikke er forbudt å se piratfilm eller piratkopierete TV-serier, så lenge det er snakk om streamet innhold og ikke en fil man laster ned. /../Departementet understreker imidlertid at den som legger ut streamet, piratkopiert innhold begår et lovbrudd.Ifølge artikkelen i ITavisen betrakter ikke departementet det å se på streamet innhold som en aktiv handling. Her må en ta høyde for at departementets representant er feilsitert, eller har uttalt seg litt "romslig". Skillet kan ikke gå mellom hvorvidt man klikker på en lenke med "Spill av" og en annen med "Last ned". Spørsmålet er om den som ser på filmen lagrer et eksemplar av filmen eller ikke. Ved streaming blir ikke videofilen liggende lagret på brukernes maskin, dvs det skjer ingen eksemplarfremstilling" i lovens forstand.
Å være digitalt kompetent handler om – enten det gjelder privatliv, yrkesliv eller skolehverdag – å ha et naturlig og reflektert forhold til den digitale verdens redskaper og arenaer. Å være digitalt kompetent innebærer at man har de digitale ressursene som en del av sitt repertoar. Å være digitalt kompetent innebærer mer enn bruk av PowerPoint og læringsplattformer, det krever at verktøybruken blir en internalisert del av ens handlingsmønstre. Teknologien må bli en del av vår kulturelle identitet. Vi kan med den amerikanske forskeren Donald Norman si at teknologien blir usynlig, like usynlig som blyant og papir. En slik usynliggjøring og naturlig integrering er også målet når det gjelder bruk av digitale medier i skolen.
Læreren i den digitaliserte skole skal ikke bare være kunnskapsformidler, han skal i tilegg være en faglig tilrettelegger, inspirator og veileder. Læreren skal være seg bevisst hvorfor han har valgt å anvende digitale verktøy i et prosjekt. Dette krever en sterk faglig kompetanse og trygghet. Elevene må få undervisning i de faglige – inklusive de digitale – aspektene som vektlegges i et arbeid og være klar over vurderingskriteriene. Og læreren har ansvar for å formidle denne helheten til sine elever. Slik går det digitale inn i en fagkultur, og faglig og digital kompetanse smelter sammen.
1. Sociala media - introduktion
2. Sociala media - en översikt
3. Sociala media - rollerna förändras
4. Sociala media - om wikis i undervisningen
5. Sociala media - om blogg i undervisningen
6. Delande dokument - en introduktion
7. Intervju med Alastair Creelman Del 1
8. Intervju med Alastair Creelman Del 2
Mer om sociala media
